Avhengighet blir ofte oppfattet som kjernen i rusproblemene. Det er dette som gjør at en alkoholiker ikke klarer å la være å drikke og at en sprøytenarkoman tvinges til kriminalitet. Det er dette som fører til tilbakefall og økende elendighet.
Men vi kan være avhengig på så mange måter og av så mye. Slett ikke all avhengighet er et onde, og den formen for avhengighet vi tenker på i forbindelse med narkomani og misbruk, er slett ikke så enkel å avgrense og definere. WHO har arbeidet med dette i en årrekke. I dag baserer WHO seg på teoriløse praktiske diagnoser som bygger på at et visst antall kriterier er tilstede (ICD 10-systemet). Den amerikanske diagnoselisten (DSM IV) er bygget opp på samme måte.
Figur 1 viser veien mot avhengighet. Ofte deles denne veien inn i trinn. Få gangers bruk kalles ofte eksperimentell bruk mens det å bruke flere ganger men uten negative konsekvenser, kan kalles rekreasjonspreget. Øker bruken på grunn av bestemte typer vansker eller situasjoner, kan vi kalle bruken symptompreget eller situasjonspreget. Gir dette skader, kan vi kalle det misbruk eller skadelig bruk. Dersom vi ser klare tegn til at brukeren forsøker å slutte men ikke klarer å la være, gir det mening å karakterisere dette som avhengighetspreget bruk.
Figur 1 Bruk, misbruk og avhengighet
Én/noen få ganger -----> |
Mange ganger/ofte |
<-----> Svært ofte/alltid |
I |
I |
I |
Faktorer som øker sjansene for å prøve |
Faktorer som øker tendensen til å bruke |
Faktorer som minsker evnen til å kontrollere bruken |
|
|
|
De faktorene og motivene som virker inn på frekvensen av bruk og motivasjonen til bruk, forandrer seg over tid. Den eksperimentelle bruken domineres av nysgjerrighet og tilfeldigheter og derfor av omgivelsene og miljøet og sjansene til å bruke. Den regelmessige bruken domineres av ønskene om å bruke. Blant faktorene som innvirker på bruken, er det særlig vanlig å peke på tilgjengelighet av midlene og på graden av sosial aksept for bruk. De faktorene som innvirker på kontrollevnen, kan også variere. Kontrolltapet er aldri absolutt, og forskjellen på kritikkløs hyppig bruk og avhengighet kan være vanskelig å trekke.
Avhengighetsutvikling har blitt forklart på mange måter. Dette gir ulike modeller med ulike konsekvenser.
Den normative modellen er den historisk sett eldste og vektlegger etikk og normative valg. Den avhengige har i utgangspunktet en etisk svikt eller forfaller moralsk gjennom bruk av rusmidlene.
I sykdomsmodellen er den avhengige offer for krefter vedkommende ikke kan styre. Lenge dominerte en psykososial sykdomsmodell. Rusbruken ble oppfattet som selvmedisinering av ulike former for vansker, ikke sjelden knyttet til vanskelig oppvekst.
I dag er mange mer opptatt av en neurobiologisk modell. Hjerneforskningen har utviklet seg raskt og retter søkelyset mot de såkalte motivasjonsbanene. Dette er en gruppe nerveceller som er viktige for målrettet atferd, særlig slike som er viktig for overlevelse av individet og slekten. Det er påvist at rusmidlene virker i disse banene og kan konkurrere med sult, tørst, kjønnsdrift og andre biologiske krefter. Det man tror, er at den som er avhengig har fått biologisk pregede lengsler og sterke impulser til bruk. Andre ønsker og behov svinner i betydning.
Avhengighet kan også forklares ut fra en læringspsykologisk modell. Både dyrs og menneskers atferd påvirkes av de signalene vi mottar og av hva disse vekker av forventninger om positive og negative konsekvenser. Avhengighet er sterke innarbeidede vaner som styres dårlig på grunn av mangelfull kompetanse til mestring.
På sosiologisk grunnlag er avhengigheten beskrevet mer som en karriere i en sosial virkelighet. Individet blir formet inn i og lærer seg ulike typer roller og knytter forbindelser og bånd til ulike miljøer. Avhengighet blir et resultat av sosiale krefter og av individets handlinger på bakgrunn av hvorledes livssituasjonen blir forstått.
Et aspekt som lett blir utydelig i disse modellene er aktive handlinger og valg. Ut fra et valgteoretisk perspektiv vil en legge vekt på hvorledes valg skjer og hva som styrer dem. Nordmannen Jon Elster har ledet et større norsk-amerikansk forskningsprosjekt om avhengighet der særlig neurobiologiske forsknings og valgteoretiske modeller har stått sentralt. Han peker på "craving" og "cue dependent craving" (Tenning og signalstyrte tenningsreaksjoner) som sentrale fenomener og drøfter hvorledes slike reaksjoner forstyrrer valgfunksjonene.
Elsters arbeid gir dyptgående innsikt i sentrale aspekter av avhengighet. Fokus blir likevel snevert og fanger ikke den avhengige misbrukeren i et helhetsperspektiv. Til det trenger vi alle de ulike modellene. Rusmiddelavhengighet slik vi opplever det i samfunnet og i familiene, er en sammensatt atferd og må forståes på et sammensatt grunnlag.