Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 1w0w48
(Skriv inn koden over.)

 

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid (eng. health promotion) er definert som ”den prosess som gjør folk i stand til å bedre og bevare sin helse”.

Nutbeam (1986) sier tilvarende at

"Health promotion is the process of enabling individuals and communities to increase control over the determinants of health and thereby improve their health ” ( s. 113).

I Ottawa-charteret, som ble utarbeidet og godkjent på den første Internasjonale Konferansen om Helsefremming i Ottawa, Canada i 1986, understrekes det at helsefremmende arbeid har klar sammenheng med politikk, med alle samfunnsnivåer, og med lokalmiljøet rundt oss. De fem hovedstolpene i charteret er:

Å bygge opp en sunn helsepolitikk – det vil si ”plassere ’helse’ på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer”.

Å skape et støttende miljø – ”helsefremmende arbeid skaper leve- og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige”.

Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling – ”helsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet når det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tiltak og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse”.

Å utvikle personlige ferdigheter – ”helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker”.

Å tilpasse helsetjenesten – ”helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester”.

 

Jakarta-erklæringen (WHO,1997) understreker at å arbeide etter alle eller flere av disse tilnærmingene samtidig gir de mest effektive resultater.

Begrepet helsefremming blir noen ganger benyttet om all virksomhet som kan påvirke helsen positivt, enten det gjelder trivsels- og overskuddsskapende tiltak eller problemreduserende tiltak. Det er imidlertid vanligst å skille helsefremmende arbeid fra forebyggende og problemreduserende (f. eks. kurativt) arbeid. Noen ser helsefremmende og problemforebyggende arbeid som to atskilte, men komplementære (som utfyller hverandre) virksomheter, som overlapper hverandre i forskjellige situasjoner og under varierende forhold.

Helsefremmingsbegrepet er blitt kritisert fordi konsekvensene av helsefremmende tenkning ligger tett opp mot, eller til og med går inn i politisk virksomhet. En ser at dette er klart erkjent i Ottawa-charteret, til og med anbefalt som en forutsetning for selve helsefremmingskonseptet. Dilemmaet med overlapp mellom faglig kunnskap og politisk ansvar kan ikke løses ved at en abdiserer faglig. Der faglig kunnskap kan gi premisser for at politisk ansvarlige kan ta beslutninger på et bedre og mer informert grunnlag, må denne kunnskapen få lov til å komme frem, også sett ut fra faglig-etiske betraktninger.

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)