Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6m2h34
(Skriv inn koden over.)

 

Situasjonell forebyggingsstrategi

Situasjonelle forebyggingsstrategier er orientert mot de situasjoner hvor problemet oppstår.

Utgangspunktet for dette perspektivet er at uønskede handlinger (rusmiddelmisbruk, mobbing, vold, kriminalitet etc.) utløses i konkrete situasjoner, og at man ved å gripe inn i selve situasjonen kan forhindre at handlingene blir utført. Et viktig element i strategien er økt kontroll.

Eksempler på tiltak er natteravner, synlig politi i gatene, flere lærere i skolegården i friminuttene, foreldre som vakt på skolefester o.s.v. Økt kontroll har imidlertid liten virkning hvis ikke de uønskede handlingene får en reaksjon. Et annet element er derfor tydelig og rask reaksjon. Eksempler på reaksjoner er når læreren griper inn i en mobbesituasjon, og når berusede personer nektes adgang til rusfrie arrangementer.

Et tredje element i strategien er avledning; d.v.s. at man prøver å få ungdom ut av situasjoner man vet kan føre til uønskede handlinger. Ett eksempel kan være å sørge for attraktive fritidstilbud for å få ungdom vekk fra gatene.

En innvending mot å bruke kun situasjonelle forebyggingsstrategier, er at mye sosial kontroll kan virke stigmatiserende og dermed bidra til å støte marginalisert ungdom enda lenger ut. Sterke reaksjoner kan bidra til å gi marginaliserte ungdommer en identitet som farlig, "umulig" mv.

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer