Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: wp2376
(Skriv inn koden over.)

 

ART – trening i sosial kompetanse

Knut Gundersen, Diakonhjemmet Høgskole Rogaland og Frode Svartdal, Universitetet i Tromsø/Diakonhjemmet Høgskole Rogaland (2010)

Artikkelen er hentet fra Gundersen, K og Svartdal, F. ”ART – trening i sosial kompetanse” i F. Svartdal (red) Psykologi, en introduksjon. Oslo: Gyldendal, med tillatelse fra forlag og redaktør.

 

Tatt i betraktning det vi nå vet om betydningen av god sosial kompetanse for etablering av vennskap, unngå å utvikle atferdsvansker og rusmisbruk, og å lykkes i skolen, er det overraskende lite fokus på kompetansehevende tiltak i norske skoler. Forskningen er imidlertid klar i sin anbefaling av at trening i sosial kompetanse er viktig, og TOPP-studien (Mathisen et al., 2007), Nordens så langt største studie på hva som forebygger psykiske lidelser, peker på sosiale ferdigheter og opplevelse av mestring som de viktigste faktorene.

Blant programmer for trening av sosial kompetanse som brukes i Norge, har ART (Aggression Replacement Training; (Goldstein & Glick, 1987; Goldstein, Glick, & Gibbs, 1998) hatt en markant økning i anvendelse de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt. Programmet er godt dokumentert og utprøvd. En forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og Helsedirektoratet (Nordahl, Gravrok, Knutsmoen, & Larsen T.Rørnes, 2006) konkluderte at ART ”vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. Forskergruppen anbefaler ART til bruk på skolens ungdomstrinn i forhold til grupper som har utviklet eller står i fare for å utvikle problematferd”. Programmet er også evaluert av en forskergruppe i regi av Ungsinn, som ga følgende vurdering:

Det foreligger detaljerte beskrivelser av ART og tiltaket har en solid teoretisk forankring. Tiltaket er evaluert med positive resultater i flere land i tillegg til i Norge. Programmet klassifiseres som et funksjonelt virksomt tiltak på evidensnivå 3 med dokumentasjonsgrad 1 (*).

ART inngår også som en av hovedkomponentene i MultifunC-modellen som er under utprøving i norske og svenske barneverninstitusjoner og som også skal implementeres i Danmark (se Andreassen, 2005).

Det er med andre ord ikke tvil om at trening i sosial kompetanse har noe for seg, og det er også klart at ART er en god metode for slik trening. Opprinnelig rettet ART seg først og fremst mot personer med omfattende atferdsvansker, men i Norge er programmet også tilpasset til andre målgrupper og aldersgrupper og har vært benyttet i barnehage og barneskole (Domben & Sollid 2005), ungdomsskole (Onsager, 2005), ved barnevernsinstitusjoner (Hellerdal, 2005; Olsen & Boutera, 2005) og med små justeringer også overfor personer med lett grad av utviklingshemming, autisme, ADHD og Asperger syndrom (Husby & Sagstad, 2005). Over halvparten av norske barnevernsinstitusjoner har implementert ART.

ART finnes i noe ulike varianter, som ”klassisk” ART, FamilieART, PREPARE og PEACE (se Strømgren, m.fl., 2005). I tillegg kan programmet kompletteres også med trening i oppfattelse av sosiale situasjoner(Gundersen, Strømgren, & Moynahan, 2011)

Hvordan gjennomføres ART?

ART innebærer trening av tre komponenter: sosiale ferdigheter, sinnekontroll og moralsk resonnering. Anbefalt kurslengde er 30 timer, med hver komponent en gang per uke i 10 uker. Hver ART-time varer fra 45 til 90 minutter. Programmet kan imidlertid forlenges etter behov. Goldstein, Glick og Gibbs (1998) anbefaler en gruppestørrelse på 6–8 elever, men mindre grupper kan, særlig i starten av et program, være nødvendig og ønskelig dersom elevenes atferdsproblemer er store. Dersom gruppen er for liten, mister man imidlertid en del av dynamikken og strukturen, fordi treningen (som baserer seg mye på rollespill) krever flere deltakere og det blir få igjen til å gi tilbakemelding.

Programmet ledes av to trenere, trener 1 og trener 2. Trener 1 har ansvar for å lede timen og holde strukturen, mens trener 2 skal være aktiv støtteperson for trener 1, samtidig som han/hun har fokus på deltakerne, gir støtte og oppmuntring og tar initiativer overfor dem som har problemer med å følge reglene. Treningen foregår fortrinnsvis i et eget rom der elevene har bidratt til å etablere ART-miljø med bilder, treneranvisninger og nødvendig utstyr som flippover, rekvisitter til bruk i rollespill, videokamera eller stillkamera, cd-spiller osv. Deltakerne sitter i en halvsirkel med trener 1 foran og trener 2 blant deltakerne. De enkelte timene er strukturert oppbygd med faste innslag, men innslagene varierer ut fra hvilken komponent som er dagens tema.

De enkelte timene i ART er strukturert oppbygd med faste innslag, men innslagene varierer ut fra hvilken komponent som er dagens tema og hvilken gruppe man trener med. Boks 1 gir et eksempel.

Boks 1. Den ytre strukturen i en ART-time

1 Velkomst.
Trenerne hilser på elevene når de kommer inn. Dersom noen er urolige, kan trener 2 gå en liten runde med vedkommende (walk and talk) og roe ham/henne ned. Etter at alle har satt seg starter timen med et fast grupperitual. Her er et par varianter:

• Alle står i en ring, strekker armene fram slik at hendene ligger oppå hverandre, og roper «ART er smart» eller liknende mens de reiser armene i været (jfr. håndball-rituale).

• Deltakerne sitter på plassene sine. Skuldrene heises tre ganger samtidig som man puster dypt inn. Venstre fot plasseres over høyre. Begge hendene strekkes fram og høyre hånd legges over venstre (som om man leier seg selv). Armene vris nedover og inn mot kroppen mens en holder dem krysset mot brystet. Elevene skal puste dypt mens de lytter til litt beroligende musikk. I starten er det nok med noen sekunder, etter hvert vil elevene som regel kunne holde denne stillingen over et minutt. Denne aktiviteten fokuserer oppmerksomhet samtidig som den virker beroligende.

Ved begynnelsen av programmet minner også treneren om reglene.

2. Tilbakeblikk fra sist gang
Deltakerne blir spurt om hva de gjorde/trente på, siste gang de hadde den aktuelle komponenten.

3 Hjemmeoppgave/lekse

4 ART–lek
En av de viktigste virkemidlene for å skape motivasjon for ART-time, er leker. Karakteristisk for ART-leker er at de ikke er konkurransepreget, men helst motiverer for samarbeid

5 Dagens tema eller den indre struktur
Dagens tema vil si enten trening av sinnekontroll, trening av sosiale ferdigheter eller trening av moralsk resonnering. Se videre beskrivelse under de enkelte komponentene.

6 Tilbakeblikk på timen
Etter dagens tema spør trenerne hva som har skjedd i timen. Hva som var de viktigste poengene og hvordan den aktuelle ferdigheten kan brukes. Det er viktig at timene ikke bare oppleves som gøyale rollespill, men at budskapet også når fram. Her kan man også dele ut anerkjennelse i form av bevis for god deltakelse, premier eller noe annet. Begrunn anerkjennelsen og fordel den på deltakerne utover i kurset.

7 Tema for neste time
Nest siste post på programmet er en kort beskrivelse av neste ukes tema.

8 Avslutning
Å starte og avslutte med et grupperitual gir en fin ramme for timen. Et populært innslag som avslutningsritual i mange grupper er vennskapsrunden der hver deltaker sier en positiv ting til enten hele gruppen eller den som sitter til venstre for seg.

2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)