forebygging.no
Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 84k2px
(Skriv inn koden over.)

 

PIS - Plan for Implementering av Samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen

Målsetting
At barn og unge som strever med at foreldrene har gått fra hverandre skal få en lettere hverdag, og utvikle en psykologisk beredskap for utfordringer senere i livet.

Målgruppe
Alle barn som har opplevd samlivsbrudd hos foreldrene i alder fra barnehage til videregående skole.

Materiell
Forskjellige veiledningspakker tilpasset de ulike alderstrinn. Inneholder veiledere med utarbeidet gruppe-program og ulike kommunikasjonsmetoder for samtale med skilsmissebarn individuelt og i grupper, samt nyttig bakgrunnsstoff for gruppe-ledere. I tillegg finnes informasjonsfoldere, plakater og CD med maler. Materialet er utarbeidet i Bærum kommune i regi av helsesøstertjenesten i tett samarbeid med skole, PPT og "Psykisk helse for Barn og Unge".


Hvem skal bruke materialet?
Ansatte i skole og barnehage. På skolene er det i hovedsak helsesøster som er initiativtaker til gruppene, men skolene stiller ofte med en co-gruppeleder. Dette kan være en sosial-lærer, rådgiver, assistent, miljø-arbeider, PP-rådgiver, inspektør eller rektor. Andre ganger ledes gruppene i samarbeid med ansatt på familievernkontor, barnevernspedagog, en av kommunens psykologer eller evt. en annen helsesøster.

Tidsbruk: Programmet går over en skoletime 6 ganger i uken for barne-og ungdomsskole, og 4 ganger for videregående skole i tillegg til en oppfølgingsgruppe noen uker eller måneder etterpå. Ved første gangs igangsettelse må medregnes noe tid i forkant til markedsføring av tilbudet innad på skolen og i forhold til foreldre. Det vil også gå med noe tid til rekruttering av elever. Når tilbudet er kommet i gang og ryktet om gruppene begynner å gå, går gjerne rekrutteringen mer av seg selv. Før gruppelederne blir kjent med konseptet, må det påregnes noe tid til gjennomlesing av veileder, og planlegging av møtene. Invitasjoner skal sendes ut, svar skal innhentes, tidspunkter må finnes og rom må reserveres. Når opplegget er kjent og gjennomgått, avsettes 15-30 min. til forberedelse i forkant av hvert gruppe-møte og et kvarters tid i etterkant til oppsummering og evaluering. De fleste skoler har kjørt et gruppeprogram i halvåret. På enkelte skoler har pågangen vært så stor, at grupper er kjørt kontinuerlig etter hverandre gjennom hele året. Av og til er det kjørt parallelle grupper på forskjellige klassetrinn. 

Barnehageveilederen inneholder ikke noe spesielt program, men er mer en støtte for de ansatte i forhold til å ta opp dette vanskelige emnet med førskolebarn.

Kostnader: Tiltaket inngår i formålet for skolehelsetjenesten som i følge forskriftene er å arbeide for å fremme elevenes totale helse og fremme gode sosiale og miljømessige forhold. Det blir en vurderingssak for den enkelte helsesøster hvilke tiltak hun vil benytte seg av for å oppfylle forskriftene. Skolene har vært velvillige, og på bakgrunn av at de har sett tiltaket som miljøfremmende, ofte satt av tid til dette for en av sine ansatte.

Det er satt av 3 mill. kroner til dette tiltaket i statsbudsjettet for 2010, men det er foreløpig ikke sagt noe om hvordan disse pengene skal distribueres (nov.-09).

Teoretisk forankring:
”Gruppemetodens sentrale tanke er at den beste problemløsningen skjer gjennom egen bearbeiding av vanskene, i samvær og samhandling med andre. Gruppearbeid gir mulighet for selvhjelp og gjensidig hjelp, og kan derfor bidra til å forebygge, klargjøre og løse mange problemer”.
Ken Heap, Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere, 1999.

”Når mennesker opplever psykologiske vanskeligheter, så er det nettopp noe av problemet at det mangler ord for, eller ikke klarer å sette ord på den erfaringen som ligger bak opplevelsen”.
Øvreeide H. Samtaler med barn, Høyskoleforlaget 2002.

Metodene i programmet er basert på prinsippene i LØFT , Løsningsfokusert tilnærming (K. Haaland, Løft og narrativer i profesjonelle samtaler, 2005), og Aron Antonovskys helsefremmende tenkning (A. Antonovsky, Helbredets mysterium, 2000).

Innhold i veiledningspakkene:

Barnehagepakken: Her er hovedvekten lagt på å bevisstgjøre barnehagepersonalet i deres viktige rolle som trygge, stabile voksenpersoner i en situasjon hvor barnets tilknytningsevne kan stå på spill. Pris kr. 3000,-

Barneskole: Barna identifiserer seg med hverandre og andre skilsmissebarn gjennom bilder og historier. Alle faser i skilsmisseprosessen gjennomgåes og alminneliggjøres. Ved å påføre historienes personer sine egne tanker og følelser, får de utløp for det de selv sitter inne med, og ved å forstå og finne løsninger for andre, ser de samtidig sin egen situasjon i et nytt lys og kan finne løsninger for seg selv. Pris kr. 4000,-

Ungdomsskole: Her benyttes for det meste ulike kommunikasjonsmetoder og små vignetter. Temaer er oppbruddet, årsaker til brudd, storfamilien, samværsavtaler, ferier og feiringer (konfirmasjon) og fremtiden. Pris kr. 3000,-

Videregående skole: Lagt opp til reflekterende samtaler omkring egen hverdag og de praktiske konsekvensene av foreldrenes samlivsbrudd, hvordan egen identitet og forhold til foreldre påvirkes av samlivsbruddet, samt dets innflytelse på eget forhold til forelskelse og kjærlighet. Siste møte omhandler framtidsperspektiver. Det benyttes også her vignetter og ulike kommunikasjonsmetoder. Pris kr. 3000,-

Alle veiledningspakkene er selvinstruerende, men det er mulig å arrangere kurs med undertegnede som en slags oppstart til å komme i gang.

Effekt og evaluering: Det finnes en del internasjonale artikler som bekrefter at deltagelse av skilsmissebarn i samtalegrupper fører til positiv atferdsendring, bedre mestring, mindre bekymring og endret selvbilde. 25 av dem er presentert i PIS-prosjektets evalueringsrapport. Som eks. kan nevnes: “Pedro-Carroll J L, Cowen E L: The children of Divorce Intervention Program: An investigation of the efficasy of a schoolbased prevention-program. Journal of Consulting and Clinical Psychology. Vol.53 (5), oct.1985,pp.603- 611” . Samtalegrupper for skilsmissebarn fantes altså i USA allerede for 25 år siden, og vi finner i litteraturen beskrevet ulike intervensjonsprogram for skilsmissebarn fram til vår tid.

Vår egen evaluering, basert på spørreskjemaer fra elever, foreldre, lærere og gruppeledere, konkluderer med at elevene blir mer åpne, får større sosialt nettverk, større selvtillit, grubler mindre, er mindre i konflikt, blir gladere, og ser at de kan være til hjelp for andre i samme situasjon. Omtrent halvparten av barneskole-elevene hevder at det er blitt lettere å konsentrere seg på skolen, mens kun 15% av ungdomsskole-elevene svarer det samme. Det de setter mest pris på er å få snakke med andre som har opplevd det samme og det å kunne identifisere seg med hverandre.

Eksempler på utsagn:

Mest nyttig

-         å høre at det er flere enn meg som har problemer

-         å se at mange tenker likt som meg

-         å høre hvordan andre løser ting

Det er skrevet mange ulike studentoppgaver om tilbudet som også er presentert i evalueringsrapporten. Rapporten kan bestilles hos undertegnede. Den følger gratis med veiledningspakkene, men koster kr, 250,- i eget innkjøp.

Tiltaket får støtte fra statlig hold, og anbefales varmt av Barneombudet som har en reportasje på sin nettside fra besøk i en gruppe på en ungdomsskole i Bærum.

Det er pr. i dag (nov.-09) solgt over 400 veiledningspakker ut av Bærum kommune.

Mer informasjon >> PIS skilsmissegrupper

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer