Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 7dmymt
(Skriv inn koden over.)

 

«Unge på Oslo S» - En kartlegging av mindreårige i et ungdomsmiljø

 

HKH-rapport fra Uteseksjonen i Oslo (2019)

Denne rapporten er basert på informasjon fra flere ulike kilder. Åpne konsultasjonsmøter med tjenester fra bydeler og sentrum har dannet grunnlag for 14 intervju med tjenestene. I tillegg er 14 unge fra Oslo S miljøet intervjuet, og det er brukt rapporter, statistikk og litteratur.

Ungdom har et naturlig behov for å møtes, sosialisere og finne en tilhørighet og identitet sammen med jevnaldrende. Det er i hovedsak det som skjer i ungdomsmiljøet på Oslo sentralstasjon. Ungdommene oppsøker området primært fordi det er et uforpliktende sted å være, der de samtidig kan forsvinne i mengden av folk. De unge sier det er lett å bli kjent med nye personer, flørte og bare være sammen i området. Noen søker støtte for sine problemer og får hjelp hos andre unge. Oslo sentralstasjon er også et område med liten grad av voksenkontroll, noe som gjør det mulig å unndra seg omsorg og prøve ut grenser. Samtidig forteller flere unge at det ligger en trygghet i at vektere eller politi vil gripe inn om ting går over styr. Kartleggingen viser at det finnes betydelig grunn til bekymring for mange unge som velger å tilbringe mye tid på Oslo sentralstasjon. Ikke minst forteller de unge selv at det ikke er bra for noen å henge der over tid, fordi de blir utsatt for så mye negativt. Som en ungdom sa det: «Så møter du noen som ikke er så bra for deg».

Kartleggingen viser at ungdomsmiljøet på Oslo S er sammensatt, men at det er flest ungdommer i alderen 14-16 år der. Uteseksjonen har i 2018 registrert kontakt med like mange jenter som gutter i området, og omtrent 1/5 av ungdommene kommer fra kommuner omkringliggende Oslo. Bydelene i Oslo indre øst, Oslo sør og Groruddalen er områdene i Oslo som er høyest representert blant ungdommene.

Flere av de mindreårige bruker rusmidler som alkohol og hasj/marihuana, men det er vanskelig å si noe konkret om omfang. En sjelden gang er det tyngre rusmidler i omløp blant de unge. Kjøp, salg og bruk av rusmidler foregår i liten grad inne på stasjonsområdet. Kartleggingen viser at det er en viss bevegelse mellom miljøet på Vaterland, hvor det foregår åpent kjøp og salg av illegale rusmidler, og miljøet på Oslo sentralstasjon. Det er dokumentert at flere av de samme ungdommene observeres i rusmiljøet på Vaterland. Inntak av rusmidler skjer for det meste i nærliggende områder av stasjonsbygningen og gjerne på sjøsiden og ved spor 19. 

Vold, slåsskamper og konflikter blir tematisert av alle ungdommene som har blitt intervjuet i forbindelse med kartleggingen. Bakenforliggende årsak er ofte tillitsbrudd, ryktespredning og baksnakking. Det er registrert færre voldsepisoder i området det siste året.

De unge forteller at de blir stigmatisert av andre ungdommer og voksne utenfor miljøet, og at de ofte blir sett på som kriminelle og «gatebarn». Samtidig har ungdommene en generell skepsis til voksne og spesielt til barneverntjenesten. Utfordringen er å skape tillitsfulle relasjoner, involvere den unge i egen situasjon og gi relevant og forståelig informasjon. Ungdommene er mistenksomme ovenfor oppsøkende ungdomstjenester fordi de er usikre på om oppsøkerne er sivilpoliti eller barnevern. Ungdommene forteller også om en del dårlige opplevelser med politiet, blant annet erfaringer med å bli stoppet og undersøkt uten grunn.

Kartleggingen avdekker et par større hull mellom behov og innsatser, som det ikke finnes åpenbare løsninger på. Det ene handler om at mange unge ønsker flere lavterskel væresteder for ungdom. Det andre handler om at politi og enkelte hjelpere tar til orde for at ungdom må møtes med raskere reaksjoner ved lovbrudd. De mener at ungdomsfengsel må bli et reelt alternativ, når barnevernstiltak og andre reaksjonsformer ikke fungerer. 

Enkelte som jobber med ungdommene hevder at taushetsplikten er til hinder for godt samarbeid. Ungdommene beskriver derimot en mistillit til hjelpeapparatet som kan tolkes dit hen at de opplever en frykt for at taushetsplikten ikke opprettholdes. Andre poengterer viktigheten av å snakke med, og ikke om ungdommene, og mener i den sammenhengen at taushetsplikten ikke er til hinder, men et godt verktøy for å arbeide med ungdommene.

Kartleggingen viser også at det ligger et forbedringspotensial i hvordan etablerte tjenester og tilbud utformes for målgruppa. I slutten av rapporten presenteres et forslag til handlingsplan hvor det listes opp flere delmål og konkrete tiltak som skal bygge opp under hovedmålsettingen om at de unge både skal ivaretas når de er i området, og at tiden den enkelte ungdom tilbringer der blir så kort som mulig. Samarbeidet mellom innsatser i sentrum må foredles på samme måte som innsatser i og mellom bydeler må gjøre det. Beskyttende innsatser som gjøres mot den enkelte unge må koordineres og henge sammen.

 

Les rapporten >> HER

 

År: 2019 Utgiver: Uteseksjonen i Oslo
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer