Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 3u8d1x
(Skriv inn koden over.)

 

Felles fokus. En studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole

NOVA Rapport 15/14. Forfattere: Ingunn Marie Eriksen, Kristinn Hegna, Anders Bakken og Selma Therese Lyng

Selv om det store flertallet av norske elever trives godt i skolen, og lærings­miljøet er bra på de fleste skoler, er det mange elever som blir mobbet og opplever utrygghet i skolehverdagen. NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å gjennomføre et forsknings­prosjekt. Målet er å få mer kunnskap om det psykososiale miljøet i grunn­skolen. Denne rapporten, som er første rapportering i prosjektet, handler om hvordan fire skolemiljøprogrammer som alle har fått implementeringsstøtte av direktoratet, brukes i skolen og hvordan programmene har evaluert sine inter­vensjoner.

To av programmene (Olweus-programmet og Zero) har som primærmål å redusere omfanget av mobbing. Ett program (Respekt) tar sikte på å redusere flere former for atferdsproblemer i barne- og ungdomsskolen. Det andre programmet skal i tillegg til å forbedre skole­miljøet øke elevenes faglige kompetanse (PALS). Program­eierne har foretatt empiriske evalueringer av alle programmene, der de har forsøkt å avdekke om de fører til redusert mobbing og forbedringer av skolemiljøet. Konklusjonene fra disse studiene er at programmene «virker». Skolemiljøet er blitt forbedret etter at programmet ble imple­mentert.

I rapporten konkluderes det med at evalueringene har varierende kvalitet, samtidig som de etterlyser mer kunnskap om hva barn og unge legger i mobbebegrepet når de svarer på spørreskjemaet. På skolene er det generelt stor oppslutning om arbeidet med skolemiljøprogrammer, og svært mange bruker dem i kombinasjon med andre tiltak. Skolenes felles fokus og engasjement i dette, vil ofte resultere i at de selv tar styringen i sitt arbeid med skolemiljøet – og dermed bruker programmene og tiltakene slik de selv synes best, og ikke nødvendigvis helt «etter boka». Slik kan ulike innsikter og tiltak inngå i et helhetlig arbeid ved skolene, og bidra til gunstige konsekvenser. I stedet for å benevne dette med det negativt ladede ordet «programkontaminering», bør det kanskje sees som en form for «programbefruktning», der programmer og tiltak som er i bruk spiller sammen på positive måter. Et slikt pragmatisk programarbeid kan være fruktbart for skolene, men bidrar til å vanskeliggjøre evalueringer av det enkelte programs effekter.

 

Les rapporten >> Felles fokus. En studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole

År:
2014

Utgiver:
NOVA

Av:
Ingunn Marie Eriksen, Kristinn Hegna, Anders Bakken og Selma Therese Lyng

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer