Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 2j8e8q
(Skriv inn koden over.)

 

Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – gode strategier, harde nøtter og blinde flekker

Nova-rapport 14/15

Ingunn M. Eriksen og Selma T. Lyng er forskerne bak rapporten. De har sett på hvilke strategier skolene bruker i kampen mot mobbing, og hvilke utfordringer de har med å skape et godt psykososialt miljø for elevene. De har intervjuet skoleledelse og lærere ved 20 barne- og ungdomsskoler som jobber godt med læringsmiljø og mobbing. I tillegg har de gjort feltarbeid ved fire av disse skolene og intervjuet elever i seks klasser. 

Det viste seg at skolene i hovedsak bruker tre strategier for å skape et godt psykososialt miljø: atferdsregulering, relasjonsarbeid og miljøbygging. Undersøkelsen viser at disse tre strategiene fungerer og er viktige elementer for å skape et godt skolemiljø.  Lærerne er tydelige klasseledere, og skolen styrer hva elevene skal gjøre på skolen og i friminuttene gjennom regler og retningslinjer. Lærerne arbeider også for å få et godt forhold til hver enkelt elev, slik at eleven skal ha en lav terskel for å si fra hvis det oppstår problemer. Skolene legger også vekt på å ha et godt forhold til foreldrene.  Miljøbygging handler om å skape gode relasjoner mellom elevene og inkluderer tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold mellom elevene på skolen og i klassen.

Til tross for godt arbeid med læringsmiljøet fanger ikke skolens personale opp all mobbingen. Det er umulig å ha inspektører overalt til enhver tid, og mobbing forekommer i friminutt utenfor de voksnes blikk. Krenkelser som ikke berøres av kontroll- og reguleringspraksisen, som «blikking» og utestenging, kan også eksistere i klasserommet uten at lærerne merker det, sier Eriksen i et intervju på hioa.no.

I rapporten bruker forskerne begrepene «blinde flekker» og «harde nøtter». Med det mener de krenkelser, mobbing og andre former for negativ samhandling som enten går under lærernes radar, eller som er vanskelig å løse til tross for intensivt arbeid. Eksempel på dette kan være skjulte og relasjonelle mobbeformer, særlig blant jentene. Krenkelser gjennom ryktespredning, baksnakking, «blikking», «bitching» eller utstøting blir oppfattet som typiske «jentegreier». Dette kan bidra til at utfordringer og relasjonell aggresjon blant gutter blir «blinde flekker».

Forskerne har også sett at oppfatninger om at elever er «for sarte» kan bidra til å bagatellisere krenkelser og devaluere elevenes egen opplevelse av å bli krenket. De peker samtidig på en spenning mellom to målsettinger hos de ansatte: målsettingene om «nulltoleranse» og «å ta alt» vs. målsettingen om å «skape robuste unger».

Studien viser at sammenlignet med de to andre hovedstrategiene har miljøbygging en lavere status i skolenes arbeid med det psykososiale miljøet. Forskerne mener at læreren må klare å bygge et kollektiv i klassen, en vi-følelse og godt samhold, hvis ikke gir dette grobunn for mobbing. Elevene kan bry seg mindre om hverandre, og regulerer heller ikke hverandres holdninger og handlinger godt nok. Forskerne understreker at skolene også må passe på at arenaer for å skape samhold, ikke blir arenaer som forsterker utenforskap for enkeltelever.

 

Les Nova-rapport 14/15 >> Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø – gode strategier, harde nøtter og blinde flekker

År:
2015

Utgiver:
Nova og AFI

Av:
Ingunn M. Eriksen og Selma T. Lyng

2018@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer