Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: ji1pjt
(Skriv inn koden over.)

 

Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016

Denne rapporten er skrevet på bestilling fra Helsedirektoratet og er basert på tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse blant innvandrere i 2016. I denne rapporten brukes data fra undersøkelsen til å se på helse blant innvandrere i forhold til utdanning, inntekt og migrasjonsrelaterte variabler.

Undersøkelsen viser at helsa varierer mye mellom ulike innvandrergrupper, og at sammenhengen mellom innvandring og helse er svært sammensatt. 

Innvandrere fra tolv ulike opprinnelsesland og med minst 2 års botid i Norge ble inkludert i studien. Deltakerne ble intervjuet enten ansikt til ansikt eller på telefon. Spørreskjemaet ble oversatt til hovedspråkene i de aktuelle landene og til engelsk. Deltakere er mellom 16 og 66 år. Antall deltakere var 4339, hvorav 1971 kvinner og 2368 menn. Det ble spurt om egenvurdert helse, antall helseplager, hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes, rygg- og nakkeplager, nedsatt funksjonsevne, psykiske plager, søvnproblemer og overvekt samt helseatferd (alkoholbruk, røyking og fysisk aktivitet). Disse helseindikatorene ble sett i sammenheng med utdanning, inntekt og migrasjonsrelaterte variabler, og innvandrerbefolkningen ble sammenlignet med befolkningen for øvrig. Det er også sett på hvordan helse henger sammen med selvopplevd diskriminering og sysselsetting.

Helse varierer mer mellom ulike innvandrergrupper enn mellom innvandrere samlet og befolkningen for øvrig. Det er store forskjeller mellom grupper med ulik landbakgrunn, og mellom kvinner og menn. Dette gjør at man i fremtidig forskning på helse blant innvandrere må undersøke spesifikke grupper i stedet for å forsøke å dekke mange grupper på en gang.

Tidligere studier har vist at innvandreres helse ofte er god ved innvandringstidspunktet, men forverres med tiden. I denne undersøkelsen var det sammenheng mellom lang botid og de fleste helseindikatorene, men ikke alle. Blant kvinner var andelen som røyker eller drikker alkohol, høyest blant dem med lang botid i Norge, og blant dem som kom til Norge som barn. Andelen menn som var fysisk aktive var høyest blant dem med lang botid i Norge.

Andelen røykere var høyere blant innvandrermenn enn blant menn i befolkningen for øvrig, men lavere blant innvandrerkvinner enn blant andre kvinner. Røyking varierte mye med landbakgrunn, og blant menn fra Vietnam, Tyrkia, Polen og Kosovo var andelen røykere dobbelt så høy som blant menn ellers i befolkningen.

Konklusjonen er at det er stor variasjon i helse blant innvandrere med ulik landbakgrunn, og mellom kvinner og menn. Dette er det viktig å ta hensyn til i videre forskning. Sosiale forhold som arbeid og diskriminering hadde sammenheng med innvandreres helse.

 

Les rapporten her

År: 2019 Utgiver: Folkehelseinstituttet Av: Marte Kjøllesdal (redaktør), Melanie Lindsay Straiton, Carine Øien-Ødegaard, Arild Aambø, Olaf Holmboe, Rune Johansen, Navnit Kaur Grewal, Thor Indseth
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)