Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 6cod68
(Skriv inn koden over.)

 

Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager

Hvilke konsekvenser har koronapandemien hatt for barnehager, foreldre og barn? Hvordan har de involverte håndtert situasjonen? I en rapport fra OsloMet får vi innblikk i noen av svarene på spørsmålene. Den viser blant annet at barnehagene har tilpasset seg ulike smittesituasjoner gjennom raske omorganiseringer der både barnas beste og smittevern er blitt ivaretatt.

Barnehagelærerutdanningen (BLU) og By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet – storbyuniversitet, har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført et prosjekt om håndtering av koronautbruddet i barnehagesektoren. Forskerne har sett på hvilke konsekvenser krisen har hatt for barn og barnehager. Prosjektet ble utført høsten 2020, etter at barnehagene gjenåpnet, men i en situasjon sterkt preget av koronapandemien.

Forskerne i prosjektet har gjennomført to spørreundersøkelser blant 222 styrere i kommunale og private barnehager, og 200 kommunale barnehagesjefer i september og oktober. De har også intervjuet barnehagelærere og foreldre i seks barnehager. Barnehagelærerne har hatt samtaler med de eldste barna om hvordan de har opplevd koronatiden.

Rapporten viser at mer enn ni av ti barnehagestyrere i kommunale barnehager og mer enn åtte av ti i private, mener at barnehagen får gjort en bedre jobb med barna når de er i små grupper.
Organisering i mindre grupper og mer uteaktivitet har vært positivt, men krevende å få til. Små grupper er også sårbare med hensyn til valg av lekekamerater. Det positive er at kontakten med det enkelte barn blir nærere og bedre i små grupper. Det forteller Ellen Os, en av forfatterne av rapporten, i et intervju på oslomet.no.

Barnas muligheter for lek og aktiviteter har blitt begrenset både inne og ute, fordi hver kohort har måttet tilbringe dagen på bestemte områder for å unngå kontakt med andre kohorter. På grunn av plassmangel inne er mange barnehager nødt til å være mye ute, enten i barnehagens utearealer eller på tur.

– Pandemien har avdekket at barnehager har for lite areal innendørs til å kunne møte slike krisesituasjoner på en tilfredsstillende måte, påpeker Ellen Os.

Samtidig er barnehagelærerne slitne. De peker på at de har stått i en vanskelig arbeidssituasjon over lengre tid med mange ekstra arbeidsoppgaver, uten at det er tilført ekstra ressurser, for eksempel til vasking og kjøkkenhjelp.

Prosjektet viser at de fleste barnehagene og kommunene klarte å ta seg av de sårbare barna i barnehagene under nedstengingen i mars. Samtidig kom det frem i intervjuene at noen styrere mente at det var utfordrende å ivareta sårbare barn, ikke minst de som ikke hadde tiltak og oppfølging før koronasituasjonen. En annen bekymring var at utredninger, for eksempel fra PPT og BUP, ikke ble gjennomført i perioden da barnehagen var stengt. Det medførte at arbeidet med disse barna ble forsinket.

Foreldrene uttaler at de i høy grad er fornøyde med barnehagenes håndtering og informasjonen de har fått. Samtidig har det vært utfordrende at barnehagene under deler av pandemien har hatt kortere åpningstider, dette gjelder spesielt for aleneforeldre og de som ikke har en fleksibel arbeidssituasjon.

Mange barnehager i Norge har nå, på grunn av skjerpet smittesituasjon, måttet gå tilbake til rødt nivå i januar 2021. Det innebærer at rapportens konklusjoner fortsatt er svært aktuelle, og at man må være oppmerksom på den slitasjen det innebærer.

Erfaringer fra organiseringen under korona kan i ettertid ha relevans for videre utvikling av barnehagene.

 

Les og last ned rapporten >> HER

År: 2021 Utgiver: NIBR/BLU ved OsloMet Av: Ellen os, Trine Myrvold, Ole Andreas Danielsen, Leif Hernes og Nina Winger

Tilrettelagt av redaksjonen

2020@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)