Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: x00d6k
(Skriv inn koden over.)

 

Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk

Boka er en antologi redigert av Kristian Andenæs og Jørunn Møller (2016). Kristian Andenæs er professor emeritus i rettssosiologi ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. 

God kunnskapskilde for skoleledere

Skolen som samfunnsinstitusjon er regulert av lover. Med Kunnskapsløftet har rettsliggjøringen økt. Boka er en sentral kunnskapskilde for alle som er opptatt av rettsliggjøringen. Den er utarbeidet av forskere gjennom et spennende prosjekt. Målet var blant annet å gi et solid grunnlag for kompetanseheving for skoleledere.

Hva betyr rettsliggjøring?  «Maktutredningen[1] bruker begrepet rettsliggjøring om en utvikling hvor sosiale og kulturelle problemer i økende grad blir formulert som rettskrav og hvor stadig flere områder og detaljer i samfunnslivet blir regulert gjennom lover og direktiver.» Rettsliggjøring kan ifølge Øyvind Østerud brukes om økende rettsregulering av samfunnslivet, og når interesser i økende grad formuleres som rettskrav. Dessuten betegner det «en maktforskyvning fra folkevalgte organer til fordel for rettsvesenet og domstolene, herunder også overnasjonale domstoler.» [2]

Boka retter seg mot alle som er opptatt av rettsliggjøringen av utdanningssystemet, og betydningen som rettsregler har fått blant annet gjennom tilsyn. Ledere på alle nivå får hjelp til å forstå og håndtere utfordringer i det daglige arbeid. Søkelys settes på tre områder: Elevenes rett til et godt psykososialt skolemiljø, retten til spesialundervisning og kravet om tilpasset opplæring til alle. Områder som myndighetene vektlegger -  med klarere ansvarsplassering.[3]

Boka har seksten kapitler, i fem deler. Del I «Teoretiske perspektiver og utdanningspolitiske spørsmål», omfatter «Retten i skolen – styring og sikring», «Barnets beste i skolen», «Rettslige standarder i opplæringsloven og barnehageloven», samt «Tilpasset opplæring som rettslig begrep og prinsipp».

I Del II «Analyser av dokumenter og veiledninger», gjør forfatterne rede for tilsyn og rammeverk. Hva et tilsyn er, ulike former for tilsyn, regler, standarder og ulike metoder klargjøres. Juridisk og rettssosiologisk vurdering av hjelpemidlene for gjennomføring av tilsyn i skolen tas opp, dessuten «Spesialundervisning i spenningsfeltet mellom juridisk regelverk og lokal praksis». Det redegjøres for lokal praksis i det enkelte ledd i tiltakskjeden, og sammenhengen mellom leddene. Dessuten deles lærererfaringer.

Del III «Profesjonsutøvelse» dreier seg om «Rektors blikk på opplæringslovens rettslige regulering», «Et godt psykososialt skolemiljø – rettslig regulering og yrkesetiske normer». Profesjonalitet og profesjonelt skjønn drøftes, og hvordan det arbeides med det psykososiale skolemiljøet i tråd med lovens krav. Både rektors rolle og kommunal styring behandles i flere kapitler.

I Del IV er temaet «Nasjonalt tilsyn» som «en hjelp i forebyggende arbeid med skolemiljøet», og om tilsyn er «et skritt fra lovregulering til evaluering av innhold?». I siste del oppsummeres og drøftes normkonflikter og spenninger mellom de ulike sidene i skolen som prosjektet har utforsket: Retten mellom pedagogikk, politikk og juss. Oppsummeringen har perspektiver fra alle ledd i skolehierarkiet.

Jeg har valgt å angi innholdet i boka gjennom struktur og kapitteloverskrifter. Med et så omfattende verk, er det uråd å yte forfatterne rettferdighet. På forbilledlig vis presenterer de et komplisert stoff for fagfolk, som fra ulike tradisjoner skal forvalte særdeles viktige utfordringer. Boka gir en fascinerende reise i et spennende landskap, nettopp fordi det handler om elevens liv. 

 

 Utgitt av Universitetsforlaget (2016)

År:
2017

Av:
Omtalt av Ingeborg Tveter Thoresen

Fotograf: S.E. Dahl/Scanpix

2017@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer