Alkoholkultur på jobben

Vi vet at ansattes bruk av alkohol og andre rusmidler virker inn på arbeidsprestasjoner, fravær og ulykker på jobben. Internasjonale studier viser også at forhold på arbeidsplassen virker inn på de ansattes alkoholbruk. Effekten av bakgrunnsfaktorer som stress, fremmedgjøring, formelle kontrollsystemer, tilgjengelighet til alkohol og individuell sårbarhet har vært studert. Både Nesvåg og Sagvaag undersøkte betydningen av kulturelle faktorer på arbeidsplassene. Hvilke uformelle normer og ritualer gjelder?

Work hard – play hard

Det nye arbeidslivet stiller store krav til kompetanseutvikling, samarbeid og teamutvikling. Dette krever deltakelse på kurs og seminarer og sosiale arrangementer der alkoholen ofte flyter fritt. I organisasjonsritualer som julebord, sommeravslutninger,”blåturer” og selvsagt vinlotteriene, spiller alkohol en sentral og bærende rolle.
Nye og gamle arbeidstakere forventes å markere kollegial tilknytning gjennom integrerings-
ritualer som ofte smøres med alkohol. Nesvåg har undersøkt organisasjonskulturene i et større oljeselskap og i et bibliotek.
Sagvaag bygger sin undersøkelse på kvalitative intervjuer med19 arbeidstakere. Hun mener at selv om mange gleder seg til noen glass sammen med kollegaene etter jobb eller til turer med vinsmaking, vil konsekvensene være at flere ender opp som alkoholmisbrukere. Intervjupersonene hadde en felles oppfatning av marginalisering dersom problemene ble tatt opp. Problemene individualiseres, og arbeidskulturen fraskrives ansvar.

Kjønnsforskjeller.

De kvinnelige ansatte kjente seg som mer og mer låste både i forhold arbeidet og til alkohol, og de forsøkte å mestre situasjonen gjennom å arbeide mer. Denne negative utviklingsprosessen ble forverret gjennom et stort omsorgsansvar på hjemmebane.
Mennene i Sagvaags utvalg hadde ofte mye reising knyttet til representasjon og relasjonsbygging – ofte med betydelig alkohol-eksponering og fare for utvikling av avhengighet. 

Drikkekultur og totalkonsum

Willy Pedersen – som er en av Norges fremste rusforskere – legger vekt på våre drikkevaners kollektive karakter. Når befolkningen i et samfunn begynner å drikke mer eller mindre, så skjer det i alle grupper i befolkningen. Økningen kommer altså ikke bare blant lav-konsumentene. Politisk betyr dette at det er nødvendig å redusere alkoholforbruket i hele befolkningen for å redusere skadevolumet. Denne tesen har også gyldighet for arbeidsplassen.

Felles for denne forskningen om alkoholkulturen i arbeidsliv er at alkoholbruk og arbeidsliv oppleves å høre stadig mer sammen og at bruken foregår i gråsoner mellom arbeidsliv og fritid. Et paradoks til slutt: I det moderne arbeidslivet smøres bedriftskulturene med alkohol, samtidig som det fortsatt er et tabu mot at ansatte utvikler avhengighet. Har ledere mot til å lete etter andre kulturelle smøremidler ?