GORDON BROWN TAR GREP. Gordon Brown meisler ut ny politikk på en rekke felt. Ett av dem gjelder cannabis. I England ble stoffet nedgradert til såkalt Class C drug under Tony Blairs regime, i 2004. Det var ikke lenger straffbart å være i besittelse av stoffet. Gordon Brown har meldt at beslutningen skal vurderes på nytt. Alt taler for at stoffet igjen vil være Class B drug før året er omme. Samtidig har den kritiske avisen The Independent gjort offentlig avbikt: Etter i årevis å ha drevet en kampanje for legalisering, fordi stoffet ikke skulle være særlig farlig, har redaksjonen medgitt at den tok feil: Hasj er farlig sies det nå i lederspaltene. Hva har skjedd?
Risiko for psykose
I forrige ukes nummer av The Lancet finner vi svaret. Artikkelens tittel er: ”Cannabis use and the risk of psychotic or affective mental health outcomes: A systematic review”. Forfatterne går gjennom forskningen på feltet cannabis og mental helse, totalt nesten 5000 artikler, og ender opp med 35 solide studier. Studiene har fulgt personer over tid. En kan se hva som kommer først – hasjbruken eller psykosen. Konklusjonen er at de som noen sinne bruker hasj har 40 % økt sannsynlighet for psykose. Med hyppig hasjbruk dobles risikoen. Når det gjelder depresjon og angst er funnene foreløpig mer usikre.
Artikkelen i The Lancet er den siste i en lang serie, i verdens ledende fagtidsskrifter. I slike tidsskrifter er grundighet og forsiktighet dyder. Det er dessuten vanskelig å dokumentere sammenhenger på dette feltet. Lenge ble det brukt forsiktige formuleringer: ”studiene peker i retning av”. Det siste året har tonen blitt annerledes: ”det er en sammenheng”.
Schizofreni
Særlig har oppmerksomheten festet seg ved det vi gjerne rekner som den mest alvorlige sinnslidelsen – schizofreni. Flere studier peker mot en fordobling av risikoen for schizofreni ved omfattende hasjbruk. Andre tyder på et mer kronisk forløp hos sårbare personer ved cannabisbruk. Mange studier peker mot at bruk av hasj i svært ung alder er særlig skadelig. Tre hypoteser er presentert: Kanskje skyldes det at hasjbrukerne lettere faller ut av skoleverket og marginaliseres. Kanskje at tidlig debut gir økt risiko for avhengighet. Mest bekymringsfull er den tredje muligheten: Kanskje er hasjeksponering for en ung hjerne, som ikke er ferdig utviklet, særlig farlig.
Økonomisk kostnad
En grunn til at Gordon Brown selv tar saken og fester grepet, er de enorme kostnadene en slik sammenheng innebærer: Schizofreni er ofte en kronisk og invalidiserende lidelse. Storbritannia har svært mange brukere av cannabis. Dersom denne store gruppa har økt risiko for kronisk sykdom og arbeidsuførhet, vil det resultere i mye lidelse, men det overbelastede helsevesenet vil også slite og utbetalingene til trygder øke kraftig. Flere forskere rekner nå dette om til kroner og ører. Funnene er alarmerende.
Det norske bildet
Hasjbruken blant norsk ungdom økte kraftig på 1990-tallet, men den har stabilisert seg eller gått litt ned de siste årene. Vi har ikke hatt gode data om unge voksne. Ferske data fra den omfattende studien Ung i Norge longitudinell viser imidlertid at mange debuterer med hasj i tjueårene, og at bruken hos unge voksne er høyere enn vi hadde trodd. Blant dem som har vokst opp i Oslo-regionen, har nesten halvparten prøvd hasj før fylte 30 år. Hasj har festet seg som et vanlig rusmiddel, også her i landet.
Frederic Hauge
En viktig grunn er at stoffet knyttes til motkultur og politisk opposisjon. Stoffet ble introdusert i kjølvannet av hippietid og Vietnam-protest, og en slik kopling har blitt opprettholdt. I en studie jeg gjorde, viste det seg at Klassekampen og Morgenbladet var foretrukne aviser for rekreerende hasjbrukere, mens det var en negativ sammenheng til å lese Se og Hør. Ungdom i miljøbevegelsen har lenge hatt et høyt forbruk, men nye data kan tyde på at dette er i ferd med å endre seg. Mange fikk likevel med seg at Frederic Hauge - selve ikonet i miljøbevegelsen - ble bøtelagt for besittelse av hele ti gram hasj, på en festival. Ti gram er mye. Han er forbilde for titusener av ungdommer. Han har – så vidt jeg har sett - ikke offentlig uttalt seg om farene ved hasj. Fredric Hauge kan kommunisere gjennom media. Det hadde vært fint om han leste de nye forskningsrapportene og bidro til oppmerksomhet om farene ved stoffet.
Tunge brukere
Politisert motkultur og høy utdanning er fortsatt ett av stikkordene når det gjelder bruk av hasj. Men dette gjelder særlig lavfrekvent eller rekreerende bruk. Når forbruket øker, ser vi andre kjennetegn. Mye hasj går dårlig sammen med skole og arbeidsliv. Ungdom med atferdsproblemer og en begynnende kriminell karriere er særlig utsatt for tidlig debut, høyt forbruk og avhengighet. Mye hasj går også sammen med mye alkohol og svært ofte med bruk av amfetamin og kokain. Den typiske fyllekjører har nå ofte spor av hasj i blodet. I tillegg er det altså storforbrukerne som har særlig høy risiko for schizofreni. Vi ser et trist og usolidarisk samspill: Stoffet introduseres av politisk interesserte og ressurssterke mennesker. De former røykingens metaforer, de står i sentrum av nettverk for distribusjon. Men de er ofte de første som legger av seg vanen. De mest sårbare blir hengende igjen.
Økonomien
Hasj spres og røykes i uformelle nettverk, blant venner. Brukerne kjenner ikke veien stoffet har tatt - fra Marokko, hvor det meste kommer fra – til Norge. I realiteten finner vi et komplekst økonomisk system. Stoffets pris mer enn 20-dobles fram til det omsettes på gaten i Norge. Det genereres også her i landet store penger, som pumpes inn i annen kriminell virksomhet. Internasjonalt er cannabisøkonomien større enn den som er knyttet til heroin, kokain og amfetamin. I økende grad er den gatebaserte omsetningen i Oslo dessuten knyttet til minoritetsetniske gutter, med bakgrunn fra Afrika. For mange sårbare unge menn er dette en sikker vei ut av skole og arbeidsliv, og inn i kriminalitet, egen rus og sosial marginalitet.
Jens Stoltenberg
Hasjbruk har vært del av det norske rusbildet i 40 år. Likevel har vår politikk vært famlende. Det er ikke vanskelig å forstå: En tøff forbudslinje har en rekke uønskede effekter. Alle vil forstå at det er uheldig når halvparten av unge voksne i Oslo har brutt narkotikalovgivingen. Likevel bør spørsmålet om cannabis nå settes tydelig på den ruspolitiske dagsorden. Alt tyder på at bruken av hasj – også hos oss – bidrar til å forløse alvorlige, kroniske sinnslidelser hos tusener av unge mennesker. Gordon Brown tok selv grep i Storbritannia. Jens Stoltenberg har tidligere vist seg interessert i narkotikapolitikk. Dette temaet befinner seg i skjæringen mellom helse-, sosial og kriminalpolitikk. Stoltenberg bør sørge for at de ansvarlige fagstatsrådene nå prioriterer dette temaet.