Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: c306xj
(Skriv inn koden over.)

 

Krim på gata - ikke dop


Tragedien til tunge rusforbrukere med innvandrerbakgrunn

A-gjengen støttet demonstrasjonen som var planlagt av de muslimske organisasjonene i protest mot offentliggjøringen av Muhammed-karikaturene. Men ikke alle støttet A-gjengen.

Geir H Moshuus, dr.polit, forsker ved NOVA (2006)

En av deltagerne på et populært nettsted for unge med indisk og pakistansk bakgrunn oppdaget hva A-gjengen hadde uttalt, og skrev et innlegg om det. Deltageren var imot deres støtte. Når ble A-gjengen muslimer, spurte han eller hun, og endte med å konstatere at de var «Junkies, hele gjengen». Poenget var at gode muslimer ikke doper seg. Innsenderen mente at A-gjengen er diskvalifisert til å ytre seg om religiøse spørsmål fordi de bruker narkotika.

Utsagnet er viktig i dag, fordi stadig flere av dem som befinner seg i Oslos rusmiljøer på gata har innvandrerbakgrunn. Det store flertallets avhold bidrar til at tragedien til rusbrukere med innvandrerbakgrunn blir enda større.

Religion og positive historier

Spørreskjemaundersøkelser foretatt ved NOVA blant ungdom i Oslo i 1996 og på landsbasis i 2002 viser at unge med innvandrerbakgrunn rapporter markert lavere forbruk av rusmidler enn de med norsk bakgrunn (Storvoll and Krange 2003, Vestel et al. 1997). Dette gjelder ikke bare alkohol, det gjelder også hasj. Skillene er faktisk større i Oslo enn ellers i landet. Befolkningsandelen med innvandrerbakgrunn er størst i Oslo, og det er her vi finner flest med bakgrunn fra muslimske land.

Hva betyr dette for holdning til eget og andres rusmiddelbruk? Kanskje er det slik at religiøse forskrifter om totalavhold veves sammen med ønsker om å fortelle positive historier om hvem du er? Mange samfunnsdeltakere med innvandrerbakgrunn fra muslimske land har nok et avslappet forhold til andres og eget forbruksmønster. Men forskjellene i rusforbruk blant unge i Oslo tyder likevel på at for de store gruppene muslimer innebærer det å være samfunnsdeltaker med innvandrerbakgrunn det samme som å avstå fra rusmidler. Og omvendt er det trolig slik at de som ruser seg, samtidig er diskvalifisert fra all deltakelse. Kanskje var det derfor deltakeren på ungdomsforumet la vekt på at A-gjengen var junkies og ikke det denne ungdomsgjengen ellers er kjent for i media, nemlig at de er involvert i kriminalitet.

Ungdomsmiljøer som A-gjengen har vunnet respekt på gata gjennom spektakulære og svært synlige hendelser og episoder. De er lokale bærere av internasjonal ungdomskultur. Kriminalitet inngår i bildet, det gjør ikke rus. Da jeg på slutten av nittitallet skulle undersøke deltakelsen til unge med innvandrerbakgrunn i Oslos rusmiljøer, og forhørte meg om informanter blant fengselsinnsatte med innvandrerbakgrunn, så var det flere som gjerne snakket om sine kriminelle løpebaner, men de fleste nølte med å snakke om sine ruserfaringer (Moshuus 2005).

Historien om Aki og Ira

Vi står overfor en av de tristeste sidene ved vårt samfunn når vi står overfor unge med innvandrerbakgrunn med et synlig rusforbruk. Tragedien framkommer i de parallelle historiene til de tidligere klassekammeratene Aki og Ira. De er etterkommere av arbeidsmigranter som kom hit fra det samme landet i Asia. Begge kom hver på sin kant tidlig inn i venneflokker som hadde sine hovedarenaer utenfor skolen. Derfra tok deres liv dem inn i tilsynelatende veldig like miljøer som likevel etter hvert skulle plassere dem i svært ulike posisjoner på gata. Ungdomsmiljøene besto i starten av ungdom med familiebakgrunn fra mange forskjellige land. De utviklet vennskapsrelasjoner hvor det ble naturlig å omtale hverandre som ”brødre”. I de to miljøene skjedde det en avskalling hvor det etter hvert var slik at begge etablerte seg i små lukkede grupper. Samtidig holdt de sine liv på gata skjult hjemme. Aki avbrøt skolegangen i løpet av det første året på videregående. Ira sluttførte heller ikke ungdomskolen. Selv om mye var likt i utgangspunktet, ble deres skjebner helt forskjellige. Hva skjedde?

Aki tyr til historier fra nordamerikansk populærkultur, med opprinnelse fra afroamerikanske bydeler, for å fortelle om sitt liv på gata. Han sidestiller kriminalitet med regulær forretningsvirksomhet. Målet var å vinne respekt fra alle andre. Kostnadene har vært høye. Aki har tilbrakt flere år i fengsel. Men han har vunnet seg en posisjon. Både han og hans venner blir gjenkjent med respekt av andre deltakere i Oslos gatemiljøer. Ira på sin side ba meg se hele hans liv i lys av hans rusforbruk. Han rørte aldri alkohol, men han og hans venner, ”brødrene”, startet tidlig med hasj. Det skjedde i all hemmelighet. ”Brødrene” ble fra starten av et rusfellesskap svært få utenfor hadde innsyn i. Forbruket ble finansiert først ved hjelp av ulike former for kriminalitet, senere tok de til å selge hasj. Via hasj kom Ira i kontakt med heroin. ”Brødrene” var blitt en mindre gjeng. En ”onkel” tilbød dem ”jobb” som heroinselgere. Det førte til at de fikk svært mye penger mellom hendene. Etter hvert gikk alle også over til å bruke heroin selv.

Rusforskeren Phillip Lalander har vist hvordan svensk ungdom med chilensk bakgrunn, med et tungt rusforbruk, var i stand til å bruke populærkultur fra foreldrenes hjemland til å skape et samhold som ga dem anerkjennelse og respekt på gata (Lalander 2004). Det samme skjedde ikke i Iras tilfelle. Så lenge Ira og hans venner sto fram som selgere gikk det greit. Men det ble etter hvert vanskelig for Ira å skjule sitt heroinbruk. Det endelige bruddet startet den dagen en av Iras kunder med norsk bakgrunn lærte ham å bruke sprøyte. Hvorfor? Årsaken fremkommer i noe hans tidligere klassekamerat, Aki, fortalte.

Aki gjorde mange lukrative forretninger på gata i Oslo. Noen av forretningene tok ham inn i tunge rusmiljøer. Det mislikte han. Ingen måtte koble hans forretningsvirksomhet til sprøyteforbruket som foregikk der. Aki var bekymret for hva det skulle gjøre med hans posisjon på gata. Det går et markert skille mellom «festdeltagere» og «dophuer», og det går mellom de som bruker og de som ikke bruker sprøyter. Alle som tar i bruk sprøyter, endrer posisjon – med unntak av de som greier å holde det skjult.

Dramatisk overgang

Overgangen var mer dramatisk for Ira enn for mange andre. Det Aki var bekymret for, skjedde med Ira. Hans gatestatus kunne ikke lenger beskytte ham. Iras leverandør turte ikke gi ham dop, og vennene holdt seg unna for ikke å bli assosiert med sprøytebruken hans. Også sprøytebrukere med norsk bakgrunn holdt avstand. Han kunne jo ikke lenger levere varene. Ira ble utstøtt. Det er på denne måten flertallet av Oslos befolkning med innvandrerbakgrunn, eller rettere sagt deres syn på rusmidler, gjenfinnes på gateplan i en enda sterkere fordømmelse av tunge rusbrukere med slik bakgrunn. Denne fordømmingen slipper sprøytebrukere med norsk bakgrunn lettere unna.

For Ira var det aldri noen vei tilbake. For en tid siden ringte Aki meg og fortalte at Ira hadde endt sitt liv med en overdose alene på gata i Oslo. Aki på sin side har sonet sin dom og avsluttet videregående skole.

Aki og Ira har vokst opp i Oslo. Mye av den nye rekrutteringen til rusmiljøene i dag består av deltagere med mye kortere fartstid i Norge. Flere er asylsøkere.

Vil de også merke vektleggingen av avhold i egne miljøer som en ekstra belastning – eller gjør det faktum at de har vært her kortere at de paradoksalt nok slipper lettere unna?

Referanser;

Lalander, P. C. S., N. 2004. Utanförskap och droger. Om unga chilenare i en lågstatus förort. SoRAD.

Moshuus, G. H. 2005. Young immigrants of heroin : an ethnography of Oslo's street worlds. Unipubavhandlinger. [Oslo]: Institute of Anthropology Faculty of Social Sciences University of Oslo : Unipub.

Storvoll, E. E., and O. Krange. 2003. Osloungdom og rusmiddelbruk : utbredelse og muligheter for forebygging. NOVA rapport 26/2003. Oslo: Nova.

Vestel, V., A. Bakken, G. H. Moshuus, and T. Øia. 1997. Ungdomskulturer og narkotikabruk. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Temahefte / NOVA ; 1/97, (Opprinnelig utgitt som vedlegg til Stortingsmelding nr 16 (1996-97): "Narkotikapolitikken". Bortsett fra små justeringer er teksten uforandret).

År: 2006 Av: Geir H Moshuus
2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer

Brukerundersøkelse forebygging.no
(tar under 1 min)