Det som derimot er verdt å merke seg er at ungdomskulturen har et forebyggende aspekt ved at ungdom opplever seg selv som ressurspersoner og aktivt skaper sin egen fritid. Ungdomskulturen fortjener langt høyere prioritering enn det kommunene pr. i dag er villige til å gi den, ikke bare fordi den fungerer som et fritidstilbud til dem som til enhver tid er unge, men også fordi den er en integreringsarena og innfallsport til det frivillige organisasjonslivet og politisk deltakelse; investering i ungdomskultur er en investering i vår samfunnsform!
En ungdomslov er nødvendig
7. juni 2007 lanseres den landsomfattende kampanjen for en egen ungdomslov. Bak denne står en lang rekke frivillige ungdomsorganisasjoner, frontet av Ungdom og Fritid, Fagforbundet, Landsforeningen for Utekontakter og Ungdom Mot Narkotika UMN. En ungdomslov skal sikre ungdom mulighet til deltagelse i samfunns- og kulturliv, blant annet gjennom å lovfeste rett til et meningsfullt fritidstilbud og dermed verne om en ungdomskultur som blir stadig hardere rammet av kommunale innstramninger. Det er ødeleggende at ungdomskulturen i dag i stor grad blir sett på som en salderingspost i kommunebudsjettene. Ikke bare fordi ungdomstilbudet blir dårligere, men også ved at rammevilkårene for en god og aktiv integreringspolitikk, og til syvende og sist vår demokratiske tradisjon, forvitrer.
Nedgangen i antallet ungdomsklubber er jevn. I 2005 var det 67 færre ungdomsklubber i Norge enn året før. I 16 av 19 fylker var det færre fritidsklubber i 2005 enn i 2004. I 2003 ble det rapportert inn 747 klubber, i 2004 715 og i 2005 altså bare 648. Det betyr en nedgang i antall ungdomsklubber på ca. ti prosent på to år, noe som understreker en gjennomgående nasjonal trend. Minkende kommunale bevilgninger tvinger frem harde prioriteringer som i sterk grad rammer ungdom og deres aktiviteter. Kommunale bevilgningsrammer er ettårige og forhindrer langsiktig planlegging. Dermed foretas det kutt og innstramninger som virker sosialøkonomisk nødvendige i øyeblikket, men som i realiteten har en ødeleggende samfunnsmessig effekt på lang sikt.
Organisasjonsvirksomhet som hjørnestein i vårt deltakende demokrati
Helt siden begynnelsen av 1800-tallet har de store folkebevegelsene fungert som motpoler til sentralmakten og sikret folkelig deltakelse og innflytelse i norsk samfunnsliv. Så forskjellige bevegelser som målrørsla, lekmannsbevegelsen, avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen har vært viktige for vår identitet og politiske utvikling mot et demokrati. Et demokrati som både er representativt og har folkelig deltakelse på lokalt og sentralt nivå som et bærende element. Professor Trond Nordby formulerte det slik: ”Et nært og tillitsfullt samarbeid mellom myndighetene og organisasjonene er () en avgjørende faktor for stabilitet og evne til å løse konflikter i et samfunn, og dermed for både den sosiale og politiske stabilitet” (Makt- og demokratiutredningens rapportserie, rapport 4, april 1999). Deltakelse i det frivillige organisasjonslivet er en sosialiseringsprosess som er utgangspunktet for hele vårt demokratiske system.
Ungdomskultur som innfallsport til frivillig organisasjonsvirksomhet
For mange er ungdomskulturen det første møtet med de frivillige organisasjonene. Om det så er gjennom å spille i skolekorpset, være med på fotballaget eller å gå på ungdomsklubben hver fredag er enhver arena der ungdom samles og er kreative på egne premisser et verdifullt og umistelig uttrykk for engasjement og skaperkraft. Klarer vi ikke å ta vare på dette står vi i fare for å miste både ungdomskulturen og de frivillige organisasjonene. Dette er til syvende og sist en fare for det deltakende demokratiet som har engasjement og deltakelse i alle former som en forutsetning. De frivillige organisasjonene favner vidt og er i høy grad basert på lokalt engasjement; Frivillighet Norge anslår at av ca 110 000 frivillige organisasjoner i Norge er bare 2000 landsdekkende. Totalt omfatter frivillig sektor ca. 115 000 årsverk og en estimert verdiskapning på 3,4 % av BNP. Med tanke på den rollen ungdomskulturen spiller som rekrutteringsarena inn mot frivilligheten er ungdomskulturen mer enn bare en utgiftspost på stramme kommunebudsjetter; det er en investering i hele vår samfunnsform.
Alle må delta
I vinter avslørte Dagbladet at kun ett av de 288 medlemmene i LOs forbundsstyrer hadde ikke-europeisk bakgrunn. Dette viser tydelig at det etablerte organisasjonslivet i Norge har vansker med å inkludere dem med ikke-vestlig bakgrunn. FAFO-forsker Jon Horgen Fribergs hevder i sitt pågående forskningsprosjekt om mekanismer for eksklusjon og inkludering av etniske minoriteter i frivillige aktiviteter for barn og unge at det samme er tilfelle også i deler av de organiserte ungdomsorganisasjonene.
På samme tid viser det seg at ungdomsorganisasjonene som arbeider aktivt med integrering klarer å snu denne trenden. Dette gjelder ikke minst de brukerstyrte ungdomskulturhusene. Ungdomshuset X-Ray i Oslo arbeider aktivt for å finne og skolere ledere med minoritetsbakgrunn gjennom sterk grad av brukerstyring og brukerengasjement. Her kan de vise til en medlemsmasse der seksti prosent har ikke-vestlig bakgrunn, langt høyere enn størstedelen av det tradisjonelle organisasjonslivet. Dette skyldes at ungdomskulturen gir muligheter for enkeltmennesker til å utfolde seg på egne premisser og skape en sosial tilhørighet og fellesskapsfølelse som andre deler av organisasjonssektoren har vanskeligheter med å oppnå. Med dette som utgangspunkt er det tydelig at ungdomskulturen, gitt tilstrekkelige ressurser og frihet, kan fungere som en helt sentral integreringsarena og dermed også en innfallsport til det tradisjonelle organisasjonslivet og økt innflytelse i samfunnslivet.
Kampanjen for en egen ungdomslov er en reaksjon på kommunenes gjentatte undergraving av ungdomskulturen, ungdomsloven vil sikre ungdom rett til å utfolde seg på egne premisser innen trygge rammer. På nasjonalt plan er det stortingspolitikerne som vil ha muligheten til å vedta en ungdomslov. På lokalt plan har kommunepolitikerne enn så lenge mulighet til å støtte opp om ungdom ved å legge forholdene til rette for en aktiv og kreativ ungdomskultur.
Ungdom Mot Narkotika er en organisasjon for og av ungdom som arbeider for å fremme en aktiv ungdomskultur. Actis i Oslo og Akershus er regionledd i paraplyorganisasjonen Actis, som består av frivillige organisasjoner på rusfeltet som ønsker å fremme en kunnskapsbasert alkohol- og narkotikapolitikk.