Dagbladet hadde nylig to førstesideoppslag om 'partydop'. Oppslagene bygger på innholdet i rapporten "Partydop og ungdomskultur" fra NOVA. Rapporten, som er skrevet av forskerne Moshus, Rossow og Vestel, viser til resultater fra studier som er gjennomført på 1990-tallet: et økende antall 15-20 åringer har erfaring med bruk av narkotika. Bruken gjelder i særlig grad hasj, men unge i denne aldersgruppen har også prøvd amfetamin, ecstasy og andre illegale stoffer. Med media som informasjonskilde kan vi få inntrykk av at det er unges bruk av illegale rusmidler som er de store utfordringene i Norge i dag! Gir media det virkelige bildet av hva som er problemene på det rusmiddelforebyggende feltet?
Bruk av rusmidler blant unge
En analyse av forskningsrapporter kan gi oss et mer nyansert bilde av hvor de store utfordringene ligger. Publikasjoner fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at det er en liten, men økende gruppe unge som har erfaringer med bruk av såkalte "harde" narkotiske stoffer. Data fra 1999 viser at det var fire prosent på landsbasis og syv prosent i Oslo som noen gang har brukt amfetamin, og to prosent på landsbasis og fem prosent i Oslo som hadde brukt ecstasy. Forsker Astrid Skretting understreker i en publikasjon på www.forebygging.no (desember 2000) at spesielt for illegale rusmidler, viser det seg at mange som forsøker slike stoffer gjør det bare en eller noen få ganger.
Publikasjoner fra SIRUS viser derimot at prosentandelen unge som har brukt legale stoffer som alkohol, er langt høyere enn andelen som noen gang har brukt illegale narkotiske stoffer. De fleste unge i Norge i aldersgruppen 15-20 år har erfaring med alkohol (83 % på landsbasis i 1999). Gjennomsnittsalderen for første gang unge har drukket alkohol er ca.15 år. De siste årene har det vært en klar økning i det gjennomsnittlige alkoholforbruket blant unge, mens det i første del av 1990-tallet var en nedgang. Drikkemønsteret blant jenter har endret seg, og vi ser at jenter har en betydelig økning i sitt alkoholkonsum. Over en femtedel av unge i alderen 15-20 år oppgir at de har kjent seg tydelig beruset av alkohol mer enn 50 ganger. En fjerdedel av unge i aldersgruppen 15-20 år mener jevnaldrende drikker mer enn de burde.
Med utgangspunkt i data fra SIRUS kan vi registrere tre store utfordringer:
- å heve debutalderen for bruk av alkohol
- å redusere totalforbruket av alkohol blant unge
- å få en reduksjon i andelen unge som drikker seg beruset.
Dette er utfordringer som både bør løftes frem og gripes tak i. Et spørsmål er i hvor stor grad og på hvilke måter politikere (og media) er interessert i å ta fatt i utfordringer som gjelder unges bruk av legale rusmidler. Et annet spørsmål er om vi ser konturene av på hvilke arenaer og på hvilke måter dette arbeidet bør gjennomføres.
Arenaer for forebyggende arbeid
Skolen peker seg ut som en sentral arena for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Den er oppholds- og arbeidssted for hele kull av unge i de årene av livet der grunnlaget for livsstil senere i livet blir lagt. I sin Stortingsmelding om helsefremmende og forebyggende arbeid (nr.37, 1992-93) peker Sosialdepartementet på at det neppe er noen viktigere arena for dette arbeidet enn skolen. I Læreplanverket for grunnskolen (L97) har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet lagt rammer for at barn og unge skal delta i forebyggende opplæring som inkluderer et fokus på tobakk og alkohol. Med læreplaner som utgangspunkt, kan vi si at det forbyggende arbeidet har fått en styrket plass i skolen i dag. I eldre planer (for eksempel Mønsterplan for grunnskolen 1974) var det meste av den forebyggende opplæringen nedfelt i obligatoriske emner utenom fagplanene. I dag er forebyggende opplæring en naturlig del av opplæringen i flere fag i grunnskolen og dermed også som tverrfaglig arbeid og samarbeid mellom skole og hjem.
En viktig forutsetning for at skolen og den enkelte lærer skal ta utfordringene om unges bruk av alkohol på alvor, er at den forebyggende virksomheten er synlig i de årsplaner skolene arbeider etter. Rektorer og lærere må engasjere seg i å plassere rusmiddelforebyggende arbeid inn som en naturlig del av faglig og tverrfaglig opplæring i skolen. Uten at rektorene tar et særlig ansvar, blir forebyggende tiltak lett overlatt til den enkelte lærers initiativ, motivasjon og ansvar. Det forebyggende arbeidet er spesielt godt egnet som samarbeid mellom skole og hjem og skole og lokalsamfunn.
En annen forutsetning for at det rusmiddelforebyggende arbeidet skal få en naturlig plass i opplæring i grunnskolen, er at både utdanning og etterutdanning av lærere og skoleledere gir rom for utvikling av faglig kompetanse på dette feltet. Det er eksempler på at ulike interesser kommer i konflikt med hverandre når studieplanarbeid gjennomføres. Det rusforebyggende studiefeltet tapte plass til fordel for trafikkopplæring i det obligatoriske studiefaget Natur, samfunn og miljø ved forrige revisjon av lærerutdanningen. Med kompetansereformen for høyere utdanning i fokus i 2002, står vi foran en ny revisjon av lærerutdanningen i Norge. Signaler tyder på at det blir større mulighet for studenter å velge faglig fordypning i færre fag når de starter sin lærerutdanning. Det åpner for at studiefordypning i fag med spesielt ansvar for forebyggende tema i større grad kan gi uttelling for forebyggende arbeid i skolen. En forutsetning for slike fremtidsperspektiver er at høgskoler med lærerutdanning prioriterer studietilbud i fag som er sentrale for utdanning til forebyggende arbeid. For å sikre at det utdannes lærere med kompetanse for helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen, er det kanskje nødvendig med noen sentrale føringer overfor høgskolene.
IKT er et verktøy som brukes mer og mer i opplæring og utdanning. Et eksempel på et godt IKT-basert verktøy i utdanning for forebyggende arbeid i skolen er det interaktive nettstedet forebygging.no. Når dette nettstedet blir satt inn som et verktøy i en hensiktsmessig læringsstrategi, vil det gi studenter og lærere oversikt over hvilke programmer, tiltak og strategier som er anbefalt. Med støtte i web-en er det mulig å finne konkrete opplegg og arbeidsmåter som gir rom for elevdeltakelse. Aktiv elevdeltakelse er en forutsetning for all læring. Bruk av IKT i helsefremmende opplæring åpner for aktive læringsformer som kan utvikle motivasjon hos elever som deltar i rusmiddelforebyggende opplæring. Bruk av IKT i skole og utdanning bør også være bruk av IKT i helsefremmende arbeid. På dette området vil IKT-opplæringen bli "fylt" med et innhold som er ekstremt nyttig for den enkelte og for samfunnet. Noen av de 40.000 lærerne som statsråd Kristin Clemet skal ha på skolebenken for opplæring i IKT bør kunne møte utfordringen "å lære bruk av verktøyet i forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen".
Strategier for forebyggende arbeid
Et sentralt spørsmål er om vi har flere og viktigere utfordringer enn de som ligger i å sikre det rusmiddelforebyggende arbeidet en plass i virksomhetsplaner for opplæring, utdanning og etterutdanning. Vi vet en del om strategier som ikke virker forebyggende eller som til og med kan inspirere marginale grupper av unge til å prøve ut rusmidler. Forskning viser at det er retningslinjer for effektivt forebyggende arbeid i skolen. Tar vi i bruk slike retningslinjer, har vi muligheter for helsefremmende og forebyggende læring hos barn og unge. Tiltak som er helhetlige og fokuserer på den unge selv og det sosiale og fysiske miljøet den unge er en del av, har et større forebyggende potensiale enn for eksempel rene individfokuserte opplegg. Tiltak må være lokaltilpasset og gi de unge en mulighet for å sette søkelys på- og kritisk vurdere bruk av rusmidler i egen aldersgruppe. All læring (også helsefremmende og forebyggende læring) forutsetter en egenaktivitet hos den som skal lære. Derfor er det viktig at målgruppen får være aktiv når tiltak gjennomføres. Det er mulig å se konturene av en strategi for forebyggende arbeid som mer sentral enn bruk av pakkeløsninger eller ferdige opplegg for dette arbeidet. En strategi inkluderer også bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i det forebyggende arbeidet.
Et perspektiv på de store utfordringene
Hovedfokus må settes på de store utfordringene vi har i Norge når det gjelder unges bruk av legale rusmidler som alkohol. Tar vi ikke dette problemet alvorlig nok, innebærer det at vi får nyrekruttering til misbruk av både alkohol og illegale rusmidler. Samfunnsøkonomisk er det behov for langt færre ressurser for å oppnå resultater av primærforebyggende tiltak. Det er en atskillig mer krevende oppgave å reparere menneskelige skader og andre problemer som følger av unges misbruk av rusmidler. En første utfordring er å sikre at det forebyggende arbeidet nedfelles i virksomhetsplaner for opplæring og utdanning i Norge. En annen utfordring er å satse på primærforebyggende og helsefremmende strategier som er kvalitetssikret gjennom forskning på dette feltet. En tredje utfordring er å avsette midler til fortsatt utprøving og evaluering av forebyggende tiltak.