Husker du Skyskraperengler av Tove Nilsen? – En flott roman om oppvekst i en drabantby på Oslo øst. Boka kom i 1982. Femten år seinere kom to nye bøker av den samme forfatteren, hvor det samme persongalleriet blir fulgt opp: Først Skyskrapersommer og året etter: G for Georg.
Tove heter hovedpersonen i bøkene. Forholdet hennes til Georg - eller Goggen som han kalles - er en bærebjelke den siste boka. Forholdet er nært og dypt, men det har mørke understrømmer. Goggen er viktig for Tove. Er han også farlig for henne?
Goggen kan mye. Goggen er klok. Men Goggen betyr også fare. Han er den som sykler fortest, i bratteste bakkene. Han stuper fra det høyeste stupetårnet. Han går med en knekk i beina, som gir sommerfugler i magen på Tove. Men det er verre ting: Goggen har gjort lovbrudd. Han blir sendt til forbedringsanstalt på Bastøy. Han rømmer og Tove er den eneste han stoler på.
G for Georg er en spennende og følsom beskrivelse av to helt unge mennesker som blir glade i hverandre, og som er i utakt med samfunnet rundt. Men boka er samtidig en faglig dyptpløyende studie av atferdsproblemer, kjønn og risiko. Goggen og Tove er tegnet med psykologisk troverdighet, men de representerer samtidig typologier for gutter og jenter i risikosonen som faglitteraturen også beskriver. – Forskjellen er selvsagt at faglitteraturen er tørrere og mer overflatisk.
Atferdsproblemer og kjønn
Vi har lenge visst at tidlig debuterende atferdsproblemer gir høy risiko for seinere misbruk av rusmidler. Men det meste av forskningen har vært basert på utvalg av gutter og menn. Grunnen er enkel: Det er gutter og menn som blir tatt av politiet og som fyller fengslene våre. De fleste studiene har nemlig blitt foretatt på personer som straffeforfølges eller på annen måte blir kjent for myndighetene på grunn av sine lovbrudd.
Det er over tretti år siden vi fikk den viktige boka Sisters in Crime – hvor den såkalte konvergens-tesen ble fremmet: Kvinner blir stadig likere menn mht kriminalitet. Men bare delvis har tesen slått til. Fortsatt er det er gutter og menn som utøver den mest alvorlige volden, og den mest alvorlige vinningkriminaliteten. Disse mennene får ofte den psykiatriske diagnosen atferdsforstyrrelse i tidlige tenår. I ung voksen alder får mange av dem diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse. Personer med disse diagnosene har dårligst prognose for seinere misbruk av alkohol og narkotiske stoffer. Men det er typiske mannsdiagnoser. Mellom fem og ti ganger så mange menn som kvinner får diagnosene. Hva med kvinner?
For femten år siden lanserte to amerikanske forskere skillet mellom åpne (overt) og skjulte (covert) atferdsproblemer. De åpne var synlige for alle: Slagsmål, alvorlig hærverk, innbrudd. Her var forskjellene etter kjønn de vanlige. Dette er gutter og menns måte. Men i tillegg beskrev de en gruppe skjulte atferdsproblemer: Skoleskulk, smånasking i butikker, bløffe seg inn på kinoen før du er gammel nok, fortelle dine foreldre at du bor hos en venninne om natten, mens du i virkeligheten overnatter hos kjæresten din. Det overraskende funnet var at det på disse områdene ikke var store forskjeller etter kjønn. Her har jentene tatt igjen guttene. Men gjør det noe? Problemene høres da temmelig uskyldige ut?
Sårbare jenter
I en fersk studie har vi undersøkt sammenhengen mellom tidlig debuterende atferdsproblemer og seinere – men fortsatt tidlig – hasjdebut. Funnene var slående: For ungdom som ikke rapporterer noen atferdsproblemer ved inngangen til tenårene, er sannsynligheten for at de debuterer med hasj før fylte femten år, nær null. Men med økende antall problemer stiger sannsynligheten for hasjdebut kraftig. De ungdommene som rapporterte mer enn åtte problemer (av de femten vi målte), hadde 35 ganger forøkt risiko i forhold til dem uten problemer.
Men det var en viktig forskjell etter kjønn: For det første var atferdsproblemer generelt mye farligere for jenter enn gutter. Den relative andelen av jenter med atferdsproblemer som debuterte med hasj var nesten dobbelt så høy som hos guttene. For det annet var det ulike problemer som ga risiko hos jenter og gutter. For gutter var det de alvorligste problemene (biltyveri, innbrudd, slagsmål med kniv). For jenter var det nettopp de skjulte problemene: Skoleskulk, nasking fra foreldre, snike på trikk og buss. Tilsynelatende temmelig uskyldige saker. I realiteten knyttet opp til dramatisk risiko for å begynne med hasj. Hvorfor?
Sikre svar har vi ikke, men vi tror det er fire mulige forklaringer:
-
For det første er takhøyden lavere for jenter med atferdsproblemer enn for gutter. Vi har erfaring med og forståelse for gutter som viser litt utagerende atferd. Jenter stigmatiseres raskere. De støtes raskere ut av venninnenettverk og møtes med skepsis av lærere og venners foreldre. Vi godtar at gutter prøver seg ut, jenter i denne situasjonen skremmer oss mer. Tenk på ordet ”rabagast”. Finnes det noe tilsvarende for jenter?
-
For det annet spiller eldre gutter ofte en rolle for jenter i denne situasjonen. Unge jenter med atferdsproblemer har ofte kjærester som er fire-fem år eldre, men vanlig bruk av rusmidler i miljøet til en attenårig gutt vil være høyst uvanlig for miljøet til en fjortenårig jente. Flere studier viser at gutter i denne situasjonen gjerne er forsyningskilde for jentene mht til alkohol og narkotika. I noen tilfeller for å lette adgangen til sex. Enkelte studier tyder på at jenter som tidlig kommer inn i puberteten er særlig attraktive og derfor også særlig sårbare.
-
For det tredje er det mye som tyder på at atferdsproblemer hos unge jenter oftere enn vi forestiller oss kan være assosiert med seksuelle overgrep i oppveksten. Vi antar at rundt regnet fem prosent av jentene opplever slike overgrep, og at far, stefar, andre slektninger eller andre nærstående voksne menn i jentenes nærmiljø er de typiske overgripere. Alle som arbeider med jenter med atferdsproblemer bør derfor holde denne muligheten åpen.
-
For det fjerde er det mye som tyder på at jenter har høyere kompetanse når det gjelder å maskere og skjule slike problemer enn gutter. Et stykke på vei ligger dette i problemenes karakter: Gutter utagerer gjerne på en synlig og aggressiv måte. Jenter utvikler oftere et mønster av fordekte handlinger, som foreldre og andre med voksen-ansvar rundt dem ikke blir i stand til å avsløre. Flere studier viser, i tråd med dette, at jenter ofte har kommet lenger i utviklingen av misbruk og avhengighet enn gutter før dette blir kjent for deres omgivelser.
Gatesmart og sårbar
Portrettet av Tove og Goggen viser vâr ungdommelig forelskelse, empati og gryende seksualitet i et likeverdig forhold, mellom to unge i en randsone. Alle som har arbeidet med utsatt ungdom, har opplevd dette - hvordan forelskelse og kjærlighet kan være livgivende og integrerende krefter. Les derfor det betagende portrettet i G for Georg, og du vil garantert kjenne deg igjen, smile sammen med de to, og bli med i deres allianse mot voksenverdenens ufornuft.
Men du vil også ta med deg en mer generelle kunnskap om en ny type kjønnet risiko: Den er koplet til relasjonell kyndighet, til lek med grenser og risiko, til kropp og seksuell nysgjerrighet. Hos Tove balanserer risiko-kompetansen mot rikt av ballast, på en rekke livsområder. I det virkelige liv vil du nok oftere møte gatesmarte jenter som er fulle av savn, men som får savnet dekket av gutter og menn med farligere kjennetegn enn dem Goggen har.
Litteratur
Nilsen, T. (1997). G for Georg. Oslo: Oktober.
Pedersen, W., Wichstrøm, L., Mastekaasa, A. (2001). Conduct problems and early cannabis initiation: A longitudinal study of gender differences. Addiction, 96, 415-431.
Pedersen, W & Wichstrøm, L. (1995). Patterns of delinquency in Norwegian adolescents. British Journal of Criminology. 35: 543-562.