Helsetjenestens rolle

- overfor rusmiddelmisbrukere

Helsetilstanden blant de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerene er dårlig. Rusmiddelmisbrukere har mange og forskjellige somatiske plager. Psykiske lidelser forekommer langt oftere blant misbrukere enn ellers i befolkingen, tannhelse og ernæringsstatus er generelt dårlig, og overdoser og selvmord utgjør de hyppigste dødsårsakene i denne gruppen. Dette tar jeg svært alvorlig, og derfor er dette også blant de høyest prioriterte områder for meg som helseminister. Like alvorlig er det at mange rusmisbrukere føler seg dårlig ivaretatt av helsetjenesten.

Dagfinn Høybråten, Helseminister (2003)

Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag av Helsedepartementet fått SINTEF Unimed til å gjennomgå rusmiddelmisbrukeres helsetilstand, og å se disse problemene opp mot det tjenestetilbudet som helsevesenet yter til gruppen i dag. Dette resulterte i to rapporter. Disse legges til grunn i det arbeidet vi nå holder på med for å styrke tjenestene. 

En vanskelighet helsetjenestene møter i arbeidet med de tyngste misbrukerene skyldes problemene rusmiddelmisbrukere har med å motta helsetjenester slik de er organisert for den generelle befolkningen. Helsetjenestene er i all hovedsak organisert slik at pasienter og brukere oppsøker helsetjenestene for konsultasjoner og behandling. Dette viser seg å ikke fungere optimalt overfor denne gruppen. Særlig er dette et problem i forholdet mellom rusmiddelmisbrukere og deres fastleger. Samtidig som vi arbeider systematisk både mot fastlegene og misbrukerne i denne sammenheng, har vi valgt å supplere med alternative tilbud til den mest utsatte gruppen misbrukere. Lavterskel helsetiltak er en relativt ny tjeneste som kommer denne problematikken i møte. På dette området har regjeringen satset sterkt de siste årene. Fra å bruke 8 mill kr til lavterskel helsetiltak i 2001, bruker vi i år 42 mill kr i 27 forskjellige kommuner. Rapportering fra tiltakene tyder på at lavterskeltilbudene har vært en viktig og helt nødvendig tilvekst til det generelle helsetilbudet. I tillegg til at det tilbys feltpleie, greier disse tiltakene også i noen utstrekning å hjelpe misbrukere i møtet med helsetjenestene for øvrig. Så selv om det står utallige utfordringer foran oss i denne sammenheng, er det heldigvis også tegn til at tiltak og tjenester viser seg å ha god effekt. 

Formålet med legemiddelassistert rehabilitering er å gi tungt belastede rusmiddelbrukere en mulighet til å komme ut av sitt misbruk. Det er også en målsetting å styrke de tyngst belastede rusmiddelmisbrukernes evne til å ivareta sin egen helse, og derved også bedre livssituasjonen. 

Ved utgangen av 2002 var omkring 2000 klienter tatt inn i legemiddelassistert rehabilitering. Dette innebærer en økning fra 2001 på ca. 500 inkluderte personer. Utbyggingen av det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet til narkotikamisbrukere i Norge har foregått i et meget høyt tempo. En hovedforutsetning for at denne behandlingsformen skal gi ønsket effekt, er at både den psykososiale og medisinske oppfølgingen er tett og tilstrekkelig. Det er altså av avgjørende betydning at brukerne får en riktig og god oppfølging, og jeg vil understreke at bruken av medikamenter i denne sammenheng skal gjøre misbrukere i stand til å motta denne hjelpen. Stortinget har styrket det ekstraordinære tilskuddet til legemiddelassistert rehabilitering i 2003, slik at det samlet brukes 162 mill kr på legemiddelassistert rehabilitering for inneværende år. Om kort tid vil Helsedepartementet og Sosialdepartementet sende ut et presisert rundskriv for å tydeliggjøre regelverket i forhold til legemiddelassistert rehabilitering. 

Jeg har stor tro på at lavterskel helsetiltak og legemiddelassistert rehabilitering til sammen er effektive virkemidler overfor de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne. Derfor har denne regjeringen også satset spesielt på disse tiltakene. Legemiddelassistert rehabilitering vil nå bli evaluert, og resultatene av denne evalueringen vil gi meg grunnlag for å videreutvikle denne tjenesten. 

Som del av den samlede strategi for styrking av helsetjenestens innsats overfor rusmiddelmisbrukere, må også rusreformene nevnes. Stortinget vedtok i januar i år regjeringens forslag om å overføre fylkeskommunens oppgaver innenfor spesialisert behandling av rusmiddelavhengige til staten, ved helseforetakene. Helseforetakene vil, fra kommende årsskifte, ha et tydeligere ansvar for å bistå rusmiddelmisbrukere med nødvendig spesialisert behandling. Helsedepartementet arbeider nå sammen med Sosialdepartementet for å legge ressursmessig til rette for at foretakene kan fylle sine oppgaver på best mulig måte.