Den nye fjernsynskokken har du sikkert sett. Han – det er alltid en mann - skyter selv ryper og reinsdyr. Han fisker ørret eller steinbit og plukker einerbær og brennesle. Han drar med gutta på tur og trives best ute mot havet. Når maten skal tilberedes, tar han det meste på øyemål og forteller at innlevelse og et varmt hjertelag er avgjørende for at det hele skal smake.
Ikke sjelden spiller han også bevisst på dobbeltbetydingen til begrepet ”hjerte”, og alkohol gir ham muligheten. Han forteller at en slant portvin trengs i sausen. Dessertfrukten bør flamberes med litt konjakk. Noen kalde pils må til, mens maten lages, sammen med gode venner, så alt skal gli litt bedre. Det hele smaker ikke det samme uten en god rødvin. Smak, hjertelag og varme næres av øl og akevitt, av rødvin og konjakk. Dessuten – og dette er hans punchline - alkohol er faktisk også godt for hjertet. Det har forskningen vist.
Har du merket det – hvordan ”et avslappet” forhold til alkohol er avgjørende bestanddel i de nye kokkenes image? Du finner dem her hjemme – i Gudbrandsdalen og på Jæren. Du finner dem i London og New York. De filmes on location ved Middelhavet og Asia. De blir lokale helter, og noen oppnår internasjonal mega-stjerne status, med påkostede programmer som formidles av fjernsynskanaler kloden rundt.
De nye kokkene reflekterer hvordan verden bindes sammen på nye måter. De er ett av uttrykkene globaliseringen og nye kommunikasjonsmønstre mellom landene tar. Men de forteller også noe annet: Om hvordan alkoholforskningens mest populære funn gjennom tidene har blitt fanget opp av aviser og magasiner, av fjernsyn og i populærkulturen. Funnet er enkelt og entydig, og folk flest kan fortelle deg det: Alkohol er godt for hjertet.
Jeg har fulgt med på forskningsfeltet i mange år. Jeg er ikke overbevist.
Jeg intervjuet F for et par år siden. Han hadde modellfly i taket. En samling cola-bokser fra forskjellige land sto i bokhylla, en romantisk poster med Leonardo DiCaprio og Kate Winslet fra filmen Titanic hang på veggen. På et bord, et 32-tommers widescreen fjernsyn, og på hedersplassen en flott ny PC, et stativ for CD-rom spill, printer, fax og modem. – Den er litt av en sinnatagg! sa han, og fortalte om rom, ram og bites.
F var tjuetre år. Han bodde fortsatt på gutterommet. Jeg intervjuet ham fordi han tilhørte den lille minoriteten som aldri hadde smakt alkohol. Jeg trodde han skulle fortelle om normer og verdier. Jeg fikk høre en livshistorie om ensomhet og savn.
Jeg hadde fulgt ham i ti år, fra han var ved inngangen til tenårene. Allerede da stille og forsiktig, blant dem du ikke så lett bet deg merke i. Som ung voksen en traust og sympatisk kar, glad for besøk. Kaffetrakteren ble satt over og mokkabønner servert. Han hadde gledet seg til dette. Men hurtig merket jeg gammel-ungkarens begynnende særheter. Tøflene på sin bestemte plass. Bak duften av after shave en emmen spiss av uvasket skjorte.
Han plaget ingen. Men han var ensom og full av savn. Tjuetre tre år, uten venner. Aldri alkohol; og mest smertefullt – ingen kjæreste og aldri opplevd sex.
Nesten usynlig var han, og nesten ubeskrevet er han. Om rusmisbruk, hyperaktivitet, atferdsproblemer er det skrevet talløse fagartikler og avhandlinger. Gradvis har vi også fått et språk om dem som plager seg selv og sin kropp med for mye eller for lite mat. Vi vet noe om prisen de selv og samfunnet betaler. Derfor vet vi også at det lønner seg å forebygge. Han var ensom og isolert. Han vil neppe koste oss stort. Er det derfor vi ikke har interessert oss for ham?
F var altså avholdsmann, men han hadde aldri valgt det selv. Det bare ble sånn. Han har kanskje høyere risiko for å dø tidlig enn andre. Men om han dør av for lite alkohol eller av for få venner eller for lite sex, er vanskelig å vite. For mange av dem som ikke drikker, er mer ensomme, mer utrygge og sosialt mer ubehjelpelige enn dem som drikker litt. Mange har vansker med å løsrive seg fra mor og far. Derfor finner du dem, som F, ofte på gutterommet etter at de andre flyttet for seg selv. Særlig på gutterommet, for dette gjelder gutter mer enn jenter.
De fleste av oss bruker alkohol, og vi gjør det sammen med andre. Den markerer fritid og fest, sosialitet og glede. Gjør selv dette tankeeksperimentet: Tenk deg at du syttende mai, neste nyttårsaften eller nå i kveld skal ha ”middag”, ”selskap” eller ”fest” – helt uten alkohol. For de fleste av denne spaltens lesere vil det være utenkelig. Alkohol er ett av våre sterkeste symboler på samvær og fellesskap. Festlig samvær med andre mennesker er samvær med alkohol. Fravær av alkohol er ofte fravær av andre mennesker.
Du kan dø av ensomhet, og du kan dø av mangel på gleder. Også de som tror mest på det de ser i mikroskopet begynner å bli overbevist: En god latter ser ut til å redusere det dårlige kolesterolet og øke antallet t-lymfocytter. En morsom film kan avleses i nivået av immunoglobulin A i spyttet. Alt er indikatorer på din evne til klare deg, til å tåle virus og bakterier, til å hente deg inn om sykdom rammer. De ensomme drikker mindre enn andre. De som ikke drikker, lever kortere. Fordi de er ensomme? Fordi de ikke drikker?
Avhold fra alkohol var i går knyttet til politikk og tradisjon, engasjement og religion. I dag ser vi et annet bilde. De fleste drikker. Sosial isolasjon og lav selvtillit kjennetegner mange av dem som lever sitt voksne liv uten alkohol.
Alkoholen krever sin pris. Vi har fått hamret det fast i tusener av vitenskapelige artikler. Skader, ulykker, vold, selvmord, psykoser, sykdommer – hele veien spiller alkoholen en rolle. ”Dersom en skal utforske menneskelivets mørke sider, bør alkohol alltid tas med i betraktning”, sier en alkoholforsker. Han har rett. Men fokus på dette har fått oss til å miste av syne janusansiktets andre side: Fortellingen om avhold handlet en gang om nettverk av troende kvinner og menn, særlig sør og vest i landet, om strenge normer og sviende sanksjoner. I dag handler det oftere om lange kvelder og netter alene. Vi kan like det eller ikke. Sånn er det.
Vi som har visst det, har kanskje likt dårlig å fortelle det høyt. Men dermed har vi også svekket beredskapen mot de nye funnene som aviser og fjernsyn daglig overøser oss med. Derfor er det ikke sikkert at han har helt rett, den nye kokken, som forteller oss at alkohol er så godt for hjertet. Ensomhet og savn er vanskelig å måle, og forskningen gir aldri sikre svar.
Omtrent det du nå har lest, skrev jeg også for noen måneder siden i en norsk avis. Reaksjonene lot ikke vente på seg. I løpet av den neste uka fikk jeg et femtitalls e-poster fra ulike personer i den organiserte avholdsbevegelsen. Budskapet var det samme: - Jeg er ingen stakkar, selv om jeg ikke drikker. Jeg er organisert i avholdsbevegelsen, men jeg har nok av venner. Jeg rører ikke alkohol, men jeg har stor glede av sex. Underteksten var sår: Vi trodde du var på vårt parti. Vi tok nok feil.
Jeg prøvde å forklare følgende: F hadde aldri vært inne på tanken om å organisere seg i avholdsbevegelsen. Grunnen var enkel. Riktignok drakk han ikke, men han var likevel ingen avholdsmann i ordets vanlige forstand. Hans avhold var ikke koplet til normer og verdier. Grunnen til at han ikke drakk var nok mer at han alltid hadde vært ensom og isolert. Han hadde ikke øvet seg i deltakelse på de arenaer hvor folk drikker i Norge. Jeg tviler ikke på at de som er med i den organiserte avholdsbevegelsen har mange venner - og sikkert også god sex. Men de er få og de blir stadig færre. - Kanskje er det den form for avhold som F representerer, som er i ferd med å bli mest vanlig. Kanskje er det, sa jeg videre, denne form for ”avhold” som ligger under de sterke funnene om alkoholavhold og hjertedød. For meg som forsker vil det være alvorlig å unnlate å peke på sammenhengen, uansett om jeg måtte ha sympati for avholdsbevegelsen. Jeg er usikker på om de forsto hva jeg mente.
To nye ting har skjedd det siste halvåret.
Ved NOVA publiserte vi nylig en artikkel hvor vi undersøkte avhold blant ungdommer i Oslo. Et stykke på vei bekreftet funnene mine antakelser. Ensomhet var knyttet til avhold blant Oslo-ungdom i slutten av tenårene. Men noe nytt fant vi: Gårsdagens kristne avholdskvinne har blitt erstattet av muslimske jenter som har immigrert fra ikke-vestlige land. Mørkhudede jenter fra Pakistan, Iran og Tyrkia er i dag de mest typiske avholdsungdommer i Oslo.
Det andre som har skjedd er at det også internasjonalt synes å være flere som stiller spørsmål ved de tilsynelatende sterke funnene om moderat alkoholkonsum og hjertedød. Dels spør en om review-artikler systematisk vrir funnene i alkohol-vennlig retning. Dels spør en om studiene har kontrollert godt nok for – nettopp ensomhet og svak selvfølelse.
Jeg tror vi får hør mer om denne saken i årene som kommer.
Willy Pedersen, Arne Kolstad (2000): Adolescent Alcohol Abstainers: Traditional Patterns in New Groups. Acta Sociologica, 219-233.