Olweus-programmet har som mål å redusere mobbing og antisosial atferd i grunnskolen. Programmet er utviklet av professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen.
Evalueringer
- Programmet har vist meget gode effekter i flere store vitenskapelige studier i Norge og andre land – vanligvis med en gjennomsnittlig reduksjon av nivået av mobbing med 35 – 50 %, blant annet i en undersøkelse av mer enn 200 barneskoler (med ca. 21.000 elever) som startet med programmet i tidsrommet 2001 til 2002. Det er også dokumentert flere andre positive effekter som mindre hærverk og annen antisosial atferd, bedring av læringsmiljøet i form av mer positive holdninger til skolen og lærerne, mindre bråk og uro samt økt trivsel blant elevene, forteller Olweus.
Forskere ved Universitetet i Cambridge (Ttofi og Farrington, 2009) har nylig publisert en såkalt meta-analyse - systematisk forskningsoversikt, over effekten av alle anti-mobbeprogram i verden. 24 program ble inkludert, med basis i at det har vært utført evalueringer av tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet for disse programmene. I denne analysen får Olweus-programmet en topplassering. Olweus-programmet er faktisk det eneste programmet som har dokumentert en rekke gjentatte positive resultater, alle evalueringer av andre program er førstegangsundersøkelser eller demonstrasjonsprosjekt. Rapporten konkluderer med en anbefaling om at framtidige anti-mobbeprogrammer bør bygge på dette programmet.
Ny nasjonal satsing i Norge
Stortinget har via Utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Utdanningsdirektoratet og senere Helsedirektoratet bevilget midler til innføring av Olweus-programmet i stor skala i norsk skole fra og med år 2001. Programmet er senere anbefalt av forskergruppen som utarbeidet rapporten ”Forebyggende innsatser i skolen” (2006). I Norge har om lag 485 skoler tatt i bruk programmet. Imidlertid var det betydelig flere skoler som valgte å sette i gang programmet for fem-seks år siden enn i dag.
Har dere noen tanker om hva denne nedgangen kan komme av?
- Det er flere forhold som kommer inn her oppsummerer Olweus;
- For det første har det vært mindre politisk trykk på anti-mobbearbeid i senere år, til tross for nye manifest-signeringer som dog sannsynligvis har mistet litt av det opprinnelige engasjementet.
- Det er kommet flere nye reformer og satsinger i norsk skole med fokus på kunnskapsløft og nasjonale prøver, ny læreplan, og bedre læringsmiljø. Her har skolene også kunnet få økonomisk støtte, i motsetning til situasjonen for anti-mobbearbeidet hvor en del statlige midler (f.eks til kompetanseheving) faktisk er falt bort.
- En del skoler/lærere synes av ulike grunner å ha blitt generelt noe mer skeptiske til program med dokumenterte effekter, altså evidensbaserte metoder, som man – helt feilaktig – ofte har sett på som en motsetning til ”lærerens profesjonelle kompetanse”. Samtidig finnes det nok en viss overtro på effektiviteten til egne ideer og lokale opplegg.
- Anti-mobbearbeidet har ikke blitt nok eksponert og profilert i media. Det har endog vært noen usaklige, negativt vinklede reportasjer i dagsaviser. Dessuten praktisk talt null oppmerksomhet i lærerorganisasjonens eget blad Utdanning.
- Begge de anbefalte anti-mobbeprogrammene; Olweus-programmet og Zero, er jo relativt omfattende og kan kanskje virke litt avskrekkende på enkelte skoler. At programmene er relativt omfattende følger av innsikten at skoler er ”trege system” som man ikke endrer over natten. ”Quick-fix”-løsninger gir sjelden det ønskede resultatet. Ønsker man å få til en varig endring av en skoles kultur og kompetanse når det gjelder å forebygge og håndtere mobbeproblem, må det til en engasjert satsing og systematisk arbeid over tid.
- Manglende oppfølging og håndhevelse av Opplæringslovens kapittel 9a er generelt et stort problem i norsk skole. Når skolene ikke får noen som helst negative konsekvenser endog ved åpenbare brudd på skoleloven, gir det jo klare signaler at de ikke behøver å ta de politiske oppfordringene om å bruke et forskningsbasert anti-mobbeprogram alvorlig. Det er å håpe blant annet at Kristin Halvorsens planer om å innføre økt tilsyn med skolene vil bli fulgt opp betydelig bedre på dette punktet.
- Endelig ville det være meget naturlig om myndighetene i større grad brukte økonomiske virkemidler for å motivere skoler til systematisk anti-mobbearbeid: For eksempel at hver kommune som valgte å bruke ett av de to anbefalte mobbeprogrammene i en eller flere av sine skoler fikk forslagsvis 250.000 kr, slik de nå har fått om de har valgt å satse på ”Bedre læringsmiljø”. En slik stimulans ville selvfølgelig være en viktig ”gulrot” og øke antall søknader.
Tror du det er mulig å snu den negative trenden?
- Ja, trass i alle disse punktene så har jeg stor tro på at denne trenden både kan snus og sannsynligvis vil bli snudd. Opplæringslovens krav på gode rutiner og effektiv ”internkontroll” (§9a-4 og Veileder) er så sterke og tydelige at en forandring trolig vil tvinge seg fram. Og her er det ingen tvil om at de rutinene som er sentrale i f eks Olweus-programmet (”System for kvalitetssikring”) vil være til stor hjelp for skolene når det gjelder å ivareta lovens krav og samtidig å utgjøre et effektivt anti-mobbeprogram. Det kan for øvrig også nevnes at vi for tiden er i diskusjon med en større kommune om eventuelt å innføre programmet i et betydelig antall av kommunens skoler, så dette er kanskje et første tegn på en ny kurs. Men for å få til en stabil endring er det sikkert nødvendig med flere tiltak fra myndighetenes side som økt tilsyn med skolene, kraftigere og mer effektiv håndhevelse av Opplæringslovens kapittel 9a og økt økonomisk stimulans, forteller Olweus.
Mål og målgruppe
Hovedmålene med Olweus- programmet er å;
- redusere eksisterende mobbeproblemer
- forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle
Programmet griper inn i skolens hverdag, i livet i klasserommene og elevflokken, og vil prege skolen som sosialt system. Det går blant annet ut på å endre «leilighets- og belønningsstrukturene» i miljøet, altså å minske mulighetene for, og belønning av mobbeatferd i skolen. Gjennomføringen av programmet baserer seg hovedsakelig på å gjøre bruk av det eksisterende sosiale miljø: lærere og annet skolepersonell, elever og foreldre. Samtidig er utdanning av spesialtrente instruktører en viktig del i gjennomføringen av programmet på den enkelte skole. Instruktørene utdanner blant annet utvalgte nøkkelpersoner på skolene.
I gjennomføringen av programmet settes tiltak inn både på skolenivå, klassenivå og individnivå. Alle elever fra og med 3.- 4. trinn og høyere gjennomfører en spørreundersøkelse, for å kartlegge forekomst av blant annet mobbing. Denne undersøkelsen danner grunnlag for det arbeidet skolen som helhet, den enkelte lærer og elevene skal arbeide videre med. De voksne ved skolen får en felles opplæring, man danner pedagogiske samtalegrupper og en samordningskomité og man innfører bedre inspeksjonsrutiner der det er nødvendig. I hver enkelt klasse innfører man bestemte klasse/skole-regler mot mobbing, og man gjennomfører regelmessige klassemøter og foreldremøter der mobbing er tema. Når mobbing foregår skal de voksne ha alvorlige samtaler med mobbere og mobbeofre, samt med foreldrene til de innblandede elever. Lærer har også ansvar for utforming av individuelle tiltaksplaner.
Olweus-programmet er bygget opp med tiltak på skole-, klasse- og individnivå. Hvorfor er det viktig å sette i verk tiltak på flere nivåer?
- Dette er en sentral del av systematikken i programmet, noe jeg mener er én viktig årsak til de positive evalueringsresultatene og noe som mange lærere og instruktører framholder som en styrke ved programmet. De voksne på skolen må ha noenlunde felles holdninger og reaksjonsmåter slik at elevene blir møtt på omtrent samme måte av ulike voksne og i ulike kontekster. Implementeringsmålet er at programmet skal gjennomsyre hele skolemiljøet. Dette øker sannsynligheten for varige positive endringer betraktelig
Det er ganske mange skoler som har innført Olweus-programmet. Vet dere hvor mange av disse skolene som følger opp satsingen over tid?
- Vi vet ikke dette helt sikkert. Imidlertid har Utdanningsdirektoratet nylig fått en rapport fra NIFU Step (Spørsmål til Skole-Norge, 2009) hvor man har samlet inn visse relevante opplysninger. Ut fra denne rapporten er det omtrent 240 skoler som oppgir at de har brukt Olweus-programmet det siste året(2008/2009) – altså omtrent halvparten av dem som har innført programmet i perioden 2001-2009. Selv om dette fra visse utgangspunkter må sies å være et ganske godt resultat, så er vi ikke helt tilfreds med det. Rapporten gir heller ikke svar på i hvor stor grad og på hvilken måte skolene egentlig har brukt programmet etter innføringsperioden på ca 18 måneder. Vi har derfor utviklet det ovenfor nevnte Systemet for kvalitetssikring av Olweus-programmet som skal sikre at sentrale program aktiviteter blir vedlikeholdt også i fortsettelsen – men med bruk av betydelig mindre tidsressurser, forteller Olweus.
I Utdanningsdirektoratets rapport ”Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø” (2009) anbefaler forfatterne visse elementer som kan brukes i arbeidet mot mobbing. Vil det være like virkningsfullt kun å bruke visse elementer, eller bør man velge et helhetlig program?
- Jeg synes generelt at det er nokså uheldig at mobbing blir behandlet på denne måten og blir plassert i en slik kontekst. Mobbing gjelder jo en grunnleggende, lovfestet menneskelig rett til et trygt og sikkert skolemiljø, altså noe større og mer overgripende enn for eksempel teknikker for klasseledelse eller utvikling av sosial kompetanse. Det må jo mye mer til enn noen ”gode råd”, blant annet et godt system for internkontroll og en effektiv implementeringsmodell, for å takle og forebygge mobbeproblem, mener Olweus.
- I rapporten, som eksplisitt skal bygge på forskningsbasert kunnskap, står det blant annet (s. 39): ”I arbeidet mot mobbing finnes det en rekke programmer, tiltak og ressurser som skoler kan ta i bruk”. Dette er overraskende lesning. Som nevnt anbefaler jo Udanningsdirektoratet– basert på evalueringene i ”Forebyggende innsatser i skolen”(2006) - kun to programmer med dokumentert effekt. Så hvilke er alle de andre programmene og tiltakene og hvor finnes den nødvendige dokumentasjonen av positive effekter? Det blir ikke mindre forvirrende av at Utdanningsdirektoratets wed-side under rubrikken ”Elementer i arbeid mot mobbing”/”Programmer” lister opp ti – 10 - ulike programmer - hvorav de fleste ikke arbeider med mobbeproblematikk i det hele tatt, fastslår Olweus og fortsetter;
- Dessuten gjelder de råd som nevnes i rapporten, kun deler eller fragmenter av et tiltaksprogram. Og det å kun plukke ut enkelte elementer av et program er jo stikk i strid med hva forskergruppen bak ”Forebyggende innsatser i skolen” anbefalte. Her står det, basert på en hel del forskning om programlojalitet: ”Å velge bare deler av programmet eller blande ulike deler av ulike programmer er ikke å anbefale (s.147).
- Samlet sett er det høyst usikkert om de foreslåtte rådene mot mobbing vil ha noen effekt i det hele tatt, men dessverre vil de sannsynligvis bidra til å ”trivialisere” problematikken og legitimere meget begrensede innsatser mot et meget betydelig problem som enkelte skoler ikke synes å ville ta alvorlig. På denne bakgrunn mener jeg at de fem sidene om mobbing i Utdanningsdirektoratets rapport om læringsmiljøet bør tas ut helt og holdent, sier Olweus.
Vedlikehold og oppfølging
Olweus-gruppen arbeider i dag med å videreføre programmet slik at skoler som har tatt det i bruk, kan fortsette arbeidet med programmet, men med mindre ressurser.
- Det er jo meget viktig at ikke arbeid med programmet blir sett på som et tidsavgrenset prosjekt men noe som blir en del av skolens kultur. For å opprettholde de gode kvalitetene i arbeidet mot mobbing etter at innføringsperioden er over, har vi utviklet et system for kvalitetssikring, basert på en standard av 12 komponenter. Systemet er et ledelsesverktøy som gir skolen et fullverdig system for internkontroll som kvalitetssikrer og dokumenterer arbeidet mot mobbing. Det tilfredsstiller kravene til et godt arbeid i tråd med programmet og dessuten de kravene som stilles til dokumentasjon og systematikk på dette området i Opplæringsloven kapittel 9a. Til å begynne med har vi tilbudt ca 130 skoler å implementere dette systemet og en meget stor andel av disse skolene, ca 90 prosent, har stilt seg meget positive og meldt interesse for å delta. Hittil har et 30-tall av dem blitt sertifisert som Olweus-skoler, forteller Olweus.
Vil det være mulig for skoler å melde seg på nå, til tross for at den opprinnelige søknadsfristen er gått ut?
- Ja, på det punktet må vi prøve å være fleksible, men i tilfelle må interesserte skoler ta kontakt meget snart, avslutter Olweus.
Referanser
Olweus, D. (2005). A useful evaluation design, and effects of the Olweus Bullying Prevention Program. Psychology, Crime & Law, 11, 389-402.
Olweus, D. & Limber, S.P. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program: Implementation and evaluation over two decades. In S. R. Jimerson, S. M. Swearer, & D. L. Espelage (Eds.), Handbook of bullying in schools: An international perspective (pp. 377-401). New York: Routledge.
Ttofi, M.M. og Farrington, D.P. (2009). What works in preventing bullying: Effective elements of anti-bullying programmes. Journal of Aggression, Conflict and Peace Research, 1, 13-24