Skoleslag/årstrinn; Barnetrinnet og ungdomstrinnet.
Utgiver; Senter for atferdsforskning (SAF), Universitet i Stavanger
Materiell
- Zero SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning
- Elevrådets idéhefte mot mobbing. Barnetrinnet
- Elevrådets idéhefte mot mobbing. Ungdomstrinnet
- Skolens handlingsplan mot mobbing
- Mobbing. Håndbok for foreldre
- Zero folder. Norsk versjon og engelsk versjon.
Kostnader og tidsbruk
Materiellet kan kjøpes eller lastes ned gratis fra nettet. Tidsforbruket i prosjektperioden på 14 måneder:
Prosjektgruppen møtes fem ganger i året på seminar som ledes av Zero-fagpersoner, og alle lærerne deltar på et kurs (en dag). I tillegg kommer veiledning av Zero-personalet i prosjektperioden via telefon og/eller e-post.
Pris for programdeltakelse er på det nåværende tidspunkt kr 18 000 for skoler med flere enn 50 elever, og kr 15 000 for skoler med færre enn 50 elever.
Målgruppe elever; Alle elever, men særlig elever som utøver mobbing (plagere), elever som blir utsatt for mobbing (mobbeofre), elever som er i risiko for å utøve mobbing, og elever som er i risiko for å bli mobbeofre.
Mål; Reduksjon og forebygging av mobbing.
Arbeidsmåter og aktiviteter
Zero-programmet er basert på en integrativ organisasjonsmodell som innebærer at det ikke bygges opp en omfattende prosjektorganisasjon, men at skolens alminnelige organer anvendes i så bred utstrekning som mulig. Skolens ledelse og nøkkelpersoner utgjør således en ressursgruppe med det overordnede ansvar for innføring og oppfølging av Zero-programmet. Lærerteam omkring de enkelte klassene arbeider med Zero-materiellet, og kollegagruppen og elevrådet utarbeider skolens handlingsplan mot mobbing ut fra retningslinjer i Zero-programmet. Det er utviklet materiell til bruk på foreldremøter på skolen med henblikk på diskusjoner om hvordan foreldrene kan og bør trekkes inn i arbeidet. I forbindelse med innføringen av Zero-programmet opprettes en skolegruppe bestående av representanter for ressursgruppene fra 3–5 skoler. I denne gruppen gis faglig støtte og materiell fra fagpersoner fra Zero. Gjennom skoleåret avholdes fagseminar for ressursgruppene og kollegiene. Ved programstart og avslutning gjennomføres en spørreskjemaundersøkelse ved hjelp fra Zero, Senter for atferdsforskning.
Teoretisk/empirisk grunnlag
Zero er en systemteoretisk, forskningsforankret intervensjonsmodell med en bred skolebasert tilgang, hvor størstedelen av programmet er integrert i det vanlige skolearbeidet.
Implementeringsstrategier
Det er utarbeidet klare implementeringsstrategier, som omfatter kartlegging av mobbingens omfang, gjennomgang av ledelsens, lærerkollegiets og elevrådets rolle, kurs for lærerne, samarbeid med foreldrene, retningslinjer for praksis, samarbeid mellom skoler, miljøpatruljer, fadderordninger og informasjonsstrategier.
Evaluering
Programmet er evaluert to ganger av programutvikleren, og begge gangene er det anvendt en såkalt kvasieksperimentell design, hvor intervensjonsgruppen ble sammenliknet med en referansegruppe som kontroll. Den første evalueringen, basert på selvrapportering, ble foretatt ved skoler fra en og samme by. Her ble to elevgrupper på i overkant av 300 elever på1. trinn som hadde deltatt i programmet, sammenliknet med to grupper av elever fra 1. trinn som ikke hadde deltatt i programmet. Av resultatene framgikk det at intervensjonsgruppen klarte seg signifikant bedre enn kontrollgruppen både m.h.t. reduksjon i antall elever som mobbet andre, og i antall elever som ble utsatt for mobbing. Senere er en mer omfattende evaluering gjennomført, med data i form av selvrapportering fra over 20 000 elever fra 2. til 7. klasse, med pre- og posttesting med ett års mellomrom i forbindelse med intervensjonen. Elevene kom fra de fleste fylker i Norge. Resultatene herfra er blitt sammenliknet med referansegrupper som var valgt ut slik at de kunne betraktes som representative for landet. Av resultatene fra denne undersøkelsen framgikk det at det var en moderat, ikke signifikant, reduksjon av antallet selvrapporterte mobbere i intervensjonsgruppen, mens reduksjonen i antallet selvrapporterte mobbeofre var signifikant. Et viktig resultat var den store variansen i effekt mellom skolene, slik at noen data fra noen skoler viste kraftige reduksjoner på 50 - 80 %, mens data fra andre skoler ikke viste signifikant reduksjon.
Vurdering
Programmets sterke sider er at det har replikerte dokumenterte resultater og en solid teoretisk forankring. Evalueringsdesignen bygger på før- og ettermåling med referansegrupper. Programmet er basert på en ”integrativ organisasjonsmodell” som – i motsetning til en prosjektorganisasjonsmodell – innebærer at skolens allerede etablerte samarbeidsformer anvendes i forbindelse med implementeringen. Valget av denne modellen er bl.a. basert på antakelsen om at det vil sikre en bedre langtidseffekt – noe som imidlertid foreløpig ikke er dokumentert. Den siste av de to evalueringene er ganske omfattende, og påvisning av forskjeller mellom intervensjons- og kontrollgruppene må i stor utstrekning sies å gi støtte til antakelsen om at de positive resultatene skyldes programmet. Det kan være viktig å klargjøre hva som karakteriserer skoler som klarer seg godt, og skoler som klarer seg mindre bra. Et positivt trekk ved implementeringsmodellen er at den er relativt lite ressurskrevende gjennom at det anvendes organer som allerede fins i skolens alminnelige struktur. En svakhet ved evalueringene er den ensidige bruken av selvrapportering – som bl.a. kan innebære en underrapportering av egen ”mobbeatferd”.
Anbefaling; Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater og kan anbefales for videre bruk i skolen. Det vil likevel være ønskelig at evalueringene utvides til å omfatte mer enn elevenes selvrapporteringer.