Programtype: Amerikansk familieopplærings- og terapiprogram
Utviklingsperiode: Barne- og ungdomsårene
Risiko-/beskyttelsesnivå: Universelt/selektivt/indikert
Programmets gjennomføringssteder: De fleste delstater i USA, med publiserte evalueringer av SFP-versjonene fra Alabama, Colorado, Hawaii, Utah og Michigan. SFP er også implementert i Queensland i Australia, British Columbia, Montreal og Ontario i Canada, samt i Costa Rica, Spania og Sverige.
Iverksettere av programmet: Spesialutdannede programarbeidere
Teorigrunnlag: Resiliensmodellen og sosioøkologisk modell for alkohol- og rusmiddelbruk blant ungdom
Programbeskrivelse
Strengthening Families Program (SFP) ble opprinnelig utviklet av dr. Karol Kumpfer ved University of Utah på midten av 1980-tallet, som et program med 14 totimers økter for høyrisikobarn og foreldre med rusproblemer. I ettertid har programmet blitt tilpasset ulike aldersgrupper og kulturer: afroamerikanske, asiatiske og spansktalende familier, familier i stillehavsregionen samt indianer- og urbefolkningsfamilier (se Kumpfer mfl., 1996; Kumpfer, Alvarado, Smith & Bellamy, 2002). SFP kombinerer tre typer av ferdighetstrening: én for foreldre, én for barn og én for familier. Programmet tilbyr gratis mat, transport og barnepass for at flest mulig skal kunne delta. Den ideelle størrelsen på en gruppe er åtte familier. Alle versjonene vektlegger hjemmelekser og atferdsendringer i tillegg til gjensyn med foreldrene når barna er seks og tolv måneder gamle (Kumpfer, personlig kommunikasjon, 2003).
SFP har blitt implementert og testet på flere steder: Iowa, Hawaii og Alaska i USA, og British Columbia i Canada. I Iowa ble programmet implementert som en universell intervensjon. Iowa Strengthening Families Program (ISFP), som nå kalles SFP 10–14, besto av sju sammenkomster der man forsøkte å skape familierelaterte beskyttelsesfaktorer og redusere risikofaktorer. Dette skulle i sin tur bidra til å utsette barnas alkohol- og rusmiddeldebut. Foreldrene lærte om utvikling og helse, og de fikk trening i effektive/positive oppdragelsesmetoder (regler og ikke-straffende metoder for opprettholdelse og forsterking av disse reglene), håndtering av følelser, kommunikasjon og konflikthåndtering. På Hawaii ble programmet tilpasset kulturen på øya og implementert som et selektivt forebyggingsprogram for 6–12 år gamle barn i risikosonen og familiene deres, fra stillehavsregionen og Asia. Foreldrene i intervensjonen gjennomgikk det tidligere nevnte Strengthening Families-programmet, der man fokuserte på å vurdere familienes behov og bygge opp et kontaktnett mellom familien og lokalsamfunnet. Intervensjonstiltakene liknet på dem som ble brukt i Iowa-programmet.
Programmets varighet: SFP for før- og grunnskolen [elementary school] består av 14 sammenkomster. Den universelle versjonen for eldre barn og tenåringer (ISFP) består av sju sammenkomster (Kumpfer, personlig kommunikasjon, 2003).
Programspråk: Engelsk, fransk-kanadisk og spansk.
Kommentarer: Akkurat nå pågår det en multinasjonal sammenlikningsstudie (Buffalo i New York / Ontario i Canada). Programkostnadene er USD 250 for en CD med alt programmateriell og en stedbundet lisens som gir tillatelse til å kopiere alle instruksjonshefter, evalueringsinstrumenter og håndbøker for foreldre og barn, og ca. USD 2 500 (pluss reisekostnader) for to dagers opplæring (Kumpfer, personlig kommunikasjon, 2003).