Programtype: Nordamerikansk multikontekstprogram (familien + skolen)
Utviklingsperiode: Barneårene
Risiko-/beskyttelsesnivå: Universelt/indikert
Programmets gjennomføringssteder: Durham i North Carolina, Nashville i Tennessee, Seattle i Washington og sentrale deler av Pennsylvania (USA)
Iverksettere av programmet: Lærere, foreldre, klassekamerater med lavere risikonivå, undervisnings- og kuratorassistenter samt forskere
Teorigrunnlag: Unified prevention model (CPPRG, 1999a, 1999b), Ecobehavioral Systems Model, utviklingsteori basert på en risiko- og beskyttelsesfaktormodell for antisosial atferd (f.eks. tidlig identifisering, additivt syn på risiko, transaksjonelt syn på individ og miljø), modeller for livsvarig antisosial atferd (Moffitt, 1993), Pattersons teori om tvingende familieinteraksjoner (Coercion theory – Patterson mfl., 1992), samt frittstående programkomponenter fra relevante teorier og tidligere forskning.
Programbeskrivelse
Fast Track (FT) er et flerkomponentbasert multikontekstprogram (skolen pluss hjemmet) med et hovedmål om å forebygge fremtidig antisosial atferd blant en gruppe ungdommer som tydelig befinner seg i risikosonen for alvorlig og kronisk antisosial atferd. FT fokuserer på å fremme ulike individuelle evner og kompetanser, og på familie- og skolerelaterte risiko- og beskyttelsesfaktorer. FT har en eksplisitt dobbeltorientert intervensjonstilnærming som går ut på å koordinere universelle og selektive intervensjonstiltak. De universelle aktivitetene er rettet mot alle barna i intervensjonsskolene, inkludert risikoungdommen e. Her arbeides det primært for å implementere den læreradministrerte PATHS-læreplanen.
I FT er det i snitt blitt gitt 48 PATHS-leksjoner til barn i første klass e. FT PATHS har blitt tilpasset for bruk i vanlige klasser, med en orientering mot å fremme emosjonell og sosial kompetanse samt prososial atferd (se sammendraget av PATHS for ytterligere informasjon). I tillegg til FT PATHS fikk lærerne undervisning i atferdsbaserte teknikker for å håndtere klasser og individer. Selektive intervensjonsaktiviteter er satt inn for barn som i førskolen ble ansett å være i risikosonen for fremtidig antisosial atferd. En betydelig mengde tiltak er også iverksatt med hensyn til barnas foreldr e. Flere selektive intervensjonskomponenter er formidlet gjennom sammenkomster på skolen utenfor skoletiden.
For foreldrenes del legges det vekt på å lære og øve seg på effektive og ikke-tvingende oppdragelsesmetoder og kommunikasjon, samt å støtte barnet i skolehverdagen (se også Forehand & McMahon, 1981; Webster-Stratton, 1989; Hawkins mfl., 1988). Ungdommene deltar på sammenkomster som bare er for barn, for å fremme sosial og emosjonell kompetanse og styrke grunnleggende lese- og skriveferdigheter gjennom individuell oppfølging. Deretter samles foreldrene og barna igjen, for å observere og trene på ferdighetene og kunnskapen som har vært tema på de separate møten e. Spesialutdannede intervensjonsarbeidere er også med på sammenkomsten e. Intervensjonsarbeiderne gjennomfører regelmessige hjemmebesøk og telefonsamtaler for å forsterke fremskrittene som er gjort på sammenkomstene, og for å gi individuell opplæring i foreldreomsorg og generell mestring i hverdagslivet (se også Wasik, Bryant & Lyons, 1990). I skoletiden deltar risikobarna hver uke på overvåket lek med en bedre sosialt tilpasset klassekamerat, de får ytterligere akademisk veiledning, og de deltar med sine jevnaldrende i det klasseromsbaserte PATHS-programmet.
De selektive programkomponentene er utformet for å øke eller minke i intensitet i ulike perioder av den tiårige intervensjonen. De identifiserte ungdommenes vellykkede tilpasning til store endringer i livet, f.eks. skolestart, skal fremmes ved hjelp av intensive programtiltak under og (hvis mulig) rett før endringen. FT benytter også en kumulativ strategi ved å gjennomføre intervensjonsaktiviteter i intervensjonens ikke-transitoriske perioder, dog på et lavere intensitetsnivå.
Programmets varighet: FT-aktivitetene strekker seg over barndommen og opp til midten av tenårene (6,5–16,5 års alder), med planer for longitudinelle oppfølginger. Intervensjonsfasen begynte i 1991, og pågår fortsatt.
Programspråk: Engelsk