Programtype: Nordamerikansk multinivåprogram (familien + skolen)
Utviklingsperiode: Barneårene
Risiko-/beskyttelsesnivå: Universelt
Programmets gjennomføringssted: Seattle i Washington (USA)
Iverksettere av programmet: Profesjonelle intervensjonsarbeidere lærte opp lærere og foreldr e. Lærerne og en konsulent implementerte programmet med elevene i klasserommet.
Teorigrunnlag: Social Development Model (Sosial utviklingsmodell)
Programbeskrivelse
Seattle Social Development Project er et langtidsprogram som består av multiple intervensjoner for foreldre, lærere og elever, og skal forebygge nederlag på skolen, rusmiddelbruk og kriminalitet blant barn i familier fra boligområder med høy kriminalitet. Lærerintervensjonen gikk ut på å lære lærerne hvordan de skulle håndtere klassene på en proaktiv måte og drive interaktiv, samarbeidsbasert undervisning (se Hawkins mfl., 1999, s. 227).
Elevintervensjonen besto av kognitiv og sosial ferdighetstrening i første og sjette klass e. I programmet for første klasse, Interpersonal Cognitive Problem Solving (Shure & Spivack, 1980, 1982), fokuserte man på å lære elevene å kjenne igjen problemsituasjoner og finne alternative løsninger, samt velge løsning og gjennomføre den. I løpet av det sjette skoleåret fikk elevene undervisning av en konsulent, der de lærte å kjenne igjen og stå imot sosialt press som kunne få dem til å begynne med en bestemt type problematferd, og å utvikle positive alternativer slik at de kunne styre unna problemene uten å gi avkall på vennskap.
Foreldreintervensjonen omfattet håndtering av barnets atferd, «Catch ’ em Being Good », (Hawkins mfl., 1987), hjelp til skolearbeidet, «How to Help Your Child Succeed in School» – i dag kjent som «Preparing for School Success» (Hawkins & Catalano, 2003) samt evner til å redusere risikoen for rusmisbruk «Preparing for the Drug Free Years» – i dag kjent som «Guiding Good Choices» (Hawkins & Kosterman, personlig kommunikasjon, 2003; se Hawkins & Catalano, 2003).
Programmets varighet: Programmet startet i 1991, og fulgte en gruppe elever i første klasse på åtte offentlige skoler. Disse elevene ble fulgt sammen med en randomisert kontrollgruppe frem til 1985, da barna begynte i femte klass e. Da ble studien utvidet til også å omfatte elevene i femte klasse på ytterligere ti skoler. Høsten 1985 ble skolene inndelt etter ulike kriterier, men ikke tilfeldig, og deretter deltok alle femteklassingene på hver skole i samme intervensjon i hele sjette klasse (Hawkins & Kosterman, personlig kommunikasjon, 2003).
Programspråk: Engelsk.