I første fase var programmet mot unges alkoholbruk vellykket, og forskerne påviste mindre alkoholbruk og utsatt debutalder blant de som gjennomførte programmet sammenliknet med kontrollgruppen (Perry et al., 1996). Deres bruk av foreldreinvolvering og særlig bruken av såkalte peer-leaders (4-5 elever i hver klasse velges som gruppeledere) har vært eksemplarisk.
Men to år etter avsluttet program, så var effektene fra programmet forsvunnet helt og i fase to som ble startet opp for å prøve å bøte på problemet følges elevene inn i videregående skole (Komro et al., 1999).
Project Northland ledes av en forskergruppe ved Division of Epidemiology på universitetet i Minnesota. Det er et omfattende forebyggingsprogram som stadig pågår. Målet er dels å utsette debut alder for alkohol og dels å begrense unges alkoholforbruk og tilhørende problemer. Programmets første fase var i hovedsak rettet mot skoletiltak, mens i fase 2 trakk de også veksler på Alex Wagenaar's erfaringer med CMCA (se Wagenaar & Perry, 1994) med å sette i gang rusmiddelforebyggende lokalsamfunnsbaserte tiltak (på engelsk: Community-based interventions), dvs. en har en serie av ulike strategier og konkrete tiltak for å påvirke ulike aspekter ved de utvalgte lokalsamfunn (i tillegg til skoleintervensjonen). Wagenaar jobber ved samme avdeling som Perry på universitetet i Minneapolis, så det burde være lett å utveksle erfaringer.
Programmet gjennomførte fase en i perioden 1991-94 blant ungdomsskoleelever (6. 7. og 8. klasse). Alle elever som var i 6. klasse i 1991 ved 24 skoledistrikter (N=2351) ble inkludert i programmet. Den andre fasen ble gjennomført i perioden 1996-98 der de samme elevene fra fase en ble fulgt opp i 11. og 12. klasse.
Uten å skille skarpt mellom fase en og to, så inkluderte intervensjonene:
- Skoletiltak i stor skala, ikke ulikt slik Botvins LST program beskrives, men basert på Williams et al.'s (1999 s. 114) beskrivelse varte tiltakene over kortere tid – fire uker nevnes. Tiltakene var integrert i den vanlige undervisningen og erstattet ordinær ANT-undervisning. I tillegg ble foreldre koblet inn. Elever ble flittig benyttet i oppleggene, gjerne 5 elever per klasse ble valgt til "peer-ledere" og klassene delt opp i tilsvarende mange smågrupper. Foreldre ble også trukket inn, blant annet i tilknytning til en årlig elev-foreldre tilstelning.
- Lokalsamfunnstiltak for å oppmuntre innbyggerne til å redusere ungdoms tilgang på alkohol. De forsøkte å endre lokalsamfunnets normer og praksis for ungdomsdrikking. Det ble satt opp seks normative forventninger som var tilpasset fase to i prosjektet. Her i kortversjon: 1) Det er uakseptabelt for high school elever å drikke; 2) og å forsyne disse med alkohol; 3) Voksne og high school elever skulle gjøre noe dersom elever drikker; 4) high school elever kan ha det morsomt, vise modenhet mv. uten å drikke; 5) Foreldre påvirker ungdommenes drikking. Foreldre kan gi sosial støtte, vise klare og entydige forventninger, mv.; 6) Begivenheter i lokalmiljøet og offentlige samlingsplasser gir muligheter for å være rollemodeller for sunn atferd for high school elever.
- Ungdomsutvikling – prøver å skape positive endringer i det sosiale miljøet rundt alkoholrelaterte tema gjennom aktiv deltakelse i skolen og nærmiljøet. Det ble laget aksjonsgrupper av elever på hver intervensjonsskole som fokuserte på en rekke ulike tiltak, f.eks. video prosjekter eller alkoholfrie aktivitetstilbud.
- Nyhetsbrev, kalendere, oppslag i alkoholutsalg og andre trykte publikasjoner ble brukt for å bygge opp under de lokale tiltakene, nærmiljø-organiseringen, aksjonsgruppene på skolene og for å kommunisere de ønskede normene om ungdoms alkoholbruk, og da spesielt fokus på å ikke skaffe alkohol til mindreårige (se over).
- Foreldreinvolvering og opplæring omfatter å gjøre foreldre klar over alkoholrelaterte temaer blant high school elever, samt å gi foreldre klare handlingsplaner de kan følge for å holde tenåringene sine borte fra alkohol. Det ble sendt postkort direkte hjem til foredrene som beskriver high school elevers alkoholbruk etc. og hva foreldre kan gjøre. Det ble også sendt tre serier med spørsmål til foreldrene som skulle bidra til at familien kunne diskutere alkoholtema hjemme.
I 8. klasse, helt på slutten av første fase, rapporterte elevene signifikant mindre bruk av alkohol siste måned (23,6 % vs. 29,2 %) og siste uke (10,5 % vs. 14,8 %), i tillegg til at 27 prosent færre brukte både alkohol og tobakk siste måned enn i kontrollgruppen (selv om kun alkoholreduksjon var uttalt målsetting). De positive resultatene etter intervensjonens første fase var spesielt markerte blant de elevene som ikke hadde begynt å drikke allerede ved oppstart av prosjektet i 6. klasse (Perry et al., 1996).
På slutten av 8. klasse var det altså en 20 prosents reduksjon i siste måneds drikking og 30 prosent reduksjon i siste ukes drikking. Men på slutten av 10. klasse, to år etter avsluttet program, var det ingen signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. Mot slutten av 11. klasse, ett år etter at fase to var innledet, så drakk elevene i intervensjonsgruppen mindre, men dette var ikke statistisk signifikant (Perry et al., 2000). Kelli Komro antydet at det ville komme mer positive resultater etter 12. klasse på en konferanse på Soria Moria i Oslo 23-24 mars 2000, så her venter vi i spenning på de siste forskningsanalysene.
Det er vanskelig å forklare hvorfor effektene forsvant to år etter at fase 1 var avsluttet. Som Perry et al. (2000) skriver: manglende suksess kan skyldes problemer med teori, intervensjonens potensielle styrke, måten den gjennomføres på (implementeringen), eller målene som brukes. Kelli Komro (med i ledergruppen for fase to) viser til at skoleprogrammet er smidd over samme lest og ligner på Botvins LST som jo kunne vise til positive resultater tre år etter avsluttet program. I tillegg har Project Northland inkludert flere aktiviteter som burde ha styrket effekten av tiltakene, men fasit er altså at effekten forsvant uten at vi har noen god forklaring på det.
En kan naturligvis spekulere i betydningen av kulturelle forhold med mange "fuktige" indianerfamilier nord i Minnesota, men det er vanskelig å gi noen god forklaring. Det kan naturligvis skyldes måten selve implementeringen har blitt gjennomført, eller at de forskjellene som finnes mellom programmene har hatt større betydning enn Komro er klar over