Gilbert Botvins "LIFE SKILLS TRAINING"

Henrik Natvig (2000)

Forebyggingsprogrammet til Botvin som kalles "Life skills training (LST)" gjør hva det sier - det kombinerer trening i grunnleggende mellommenneskelige ferdigheter med informasjon om risiko og utbredelse av rusmisbruk, sammen med trening i ferdigheter og kunnskap for å motstå sosialt press og/eller påvirkning.

Botvin, Baker, Dusenbury et al. (1995) har via oppfølgende evaluering av 6000 elever fra 56 skoler i New York staten påvist at programmet har hatt effekt på rusmiddelbruk seks år etter at programmet startet og tre år etter at skoleelevene avsluttet sin deltakelse i programmet, men det er uklart hvilke deler som har størst effekt, eller om det overhodet er mulig å dele opp programmet i viktige og mindre viktige deler. Det var opp til 44 % lavere prevalens for sigarettrøyking sammenliknet med kontrollgruppen, og signifikante forskjeller (opp til 66 % sammenliknet med kontrollgruppen) ble også funnet for bruk av flere rusmidler (brukt både tobakk, alkohol og cannabis siste uke).

Teoretisk grunnlag for programmet er, i følge Botvin selv, sosial læringsteori (Bandura, 1977) og "problem behavior theory" (Jessor og Jessor, 1977). Konkret har Botvin også satt opp leksjonene for 8., 9. og 10. klasse i sin og Dusenburys gjennomgang av LST-programmet (1990, s. 163-166). Her gjengis bare 8. klasse. I 9. klasse er det satt opp 10 sesjoner, og 5 i 10. klasse. Det må det imidlertid sjekkes hvilke forbedringer som er utviklet i programmet siden denne oversikten ble publisert i 1989. Men for å vise hvordan opplegget deres har sett ut de siste årene gjengis skissen for programmet her:

Botvins Life Skills Training Program beskrivelse for 8. klasse: (Totalt 18 sesjoner)
	Tema	Beskrivelse (oversatt fra Botvin & Dusenbury, 1989, s. 163)
4	Rusmiddel bruk: Myter og realiteter	Vanlige holdninger og tro om tobakk, alkohol, og hasj bruk; oppdatert prevalensrate for voksne og tenåringer; om hvor sosialt akseptert det er å bruke disse stoffene; prosessen med å bli en jevnlig (vane) bruker, og vanskelighetene med å bryte disse vanene; de umiddelbare fysiologiske effektene av røyking.
2	Ta avgjørelser og uavhengig tenkning	Diskusjon av vanlige måter å ta avgjørelser på; beskrivelse av en generell strategi for å ta avgjørelser; sosial påvirkning på ens avgjørelser; gjenkjenne overtaleses-teknikker; og betydningen av uavhengig selvstendig tenkning
2	Media påvirkning og reklameteknikker	Diskusjon av medias påvirkning på atferd; reklameteknikker og manipulering av forbrukeratferd; formulere motargumenter og andre kognitive strategier for å motstå reklamepress; sigarett og alkoholreklame som case-studier for å se på disse teknikkene (vil bli tilpasses til norske forhold).
2	Selvbildet og bedring av selvbildet	Diskusjon om selvbildet og hvordan det dannes; forholdet mellom selvbildet og oppførsel; betydningen av et positivt selvbilde; alternative metoder å forbedre ens selvfølelse og selvbilde; starte et selvforbedringsprosjekt.
2	Mestring av angst	Diskusjon av vanlige angst skapende situasjoner; demonstrasjon og trening på kognitive atferdsteknikker for å mestre angst; instruksjon i hvordan en kan bruke disse teknikkene i hverdagslige situasjoner som aktive mestringsstrategier.
2	Kommunikasjons ferdigheter	Diskusjon om kommunikasjonsprosessen; skille mellom verbal og ikkeverbal kommunikasjon; teknikker for å unngå misforståelser
1	Sosiale ferdigheter (A)	Diskusjon om å overvinne sjenerthet; initiere sosial kontakt, gi og motta komplimenter; grunnleggende samtaleferdigheter: sette i gang, opprettholde og avslutte samtaler.
1	Sosiale ferdigheter (B)	Diskusjon om gutt-jente forhold og det å bli tiltrukket: samtale med motsatt kjønn; sosiale aktiviteter og å be noen av motsatt kjønn om en avtale.
2	Selvhevdelse	Situasjoner som fordrer selvhevdelse, grunner for ikke å være selvhevdende, verbale og nonverbale selvhevdelsesferdigheter; motstå jevnaldrendes press mot å røyke, drikke eller bruke hasj.

Oppsummerte effekter basert på evalueringsstudier

Påvist effekt 6 år etter start (3 år etter avsluttet) med betydelig redusert andel røykere, cannabisbruk og alkoholbruk (Botvin, Baker, Dusenbury et al., 1995).

Hele effekten av programmet på røyking ble observert innen skoleklasser der større deler av programmet ble gjennomført som foreskrevet (gjennomsnittlig 78 % av programmet) vs. de som ikke gjennomførte så mye av programmet (gjennomsnittlig 56 %).

Kritikk fra andre forskere om at de positive effektene på alkoholbruk lider under metodesvakheter (se Brown og Kreft, 1998), men dette er imøtegått av Botvin og oppfattes som uavklart. Kritikken har ikke vært rettet mot de gode resultatene på tobakk og cannabis.

Effekter har vært påvist innen ulike etnisk grupper innen USA (i New York), slik at programmet til en viss grad ser ut til å kunne brukes andre steder.

Hva synes å gjøre slike program vellykkede?

Ingen enkelt komponent, men trolig medierende effekter, dvs. at en har påvirket flere forhold som samvarierer med rusmiddelbruk, slik som klassens normer og aksept for bruk av rusmidler og den enkeltes kompetanse til å si nei (mestringsforventninger)

Lang tids implementering av programmet tre år (som i seg selv er i minste laget)

Omfattende program som spres over mange uker gjennom skoleåret og som implementeres etter "oppskriften".

Bruker både lærere og elever (peer-leaders) til å lede implementeringen.

Paglia og Room (1999 s. 17) har i sin omfattende litteraturgjennomgang vist til at selv om vi ikke vet mye om hvilke komponenter eller kombinasjoner av komponenter som er mest fordelaktige i slike psykososiale forebyggingsprogram, så er det støtte for at det er effektivt å utfordre de unges oppfattelse av sosiale normer og deres forventninger om positive konsekvenser av rusmiddelbruk.

Så om vi skal prøve å spekulere i hvorfor Botvins LST program virker, så kan det være mulig at en har påvirket klassens normer, slik at det blir mindre statusgivende å begynne å bruke rusmidler/sigaretter eller at modenhet uttrykkes via andre kanaler i slike klasser. En har nok gjort noe med det sosiale klimaet i klassen/skolen hos de som gjennomfører mye av opplegget elevene føler seg kanskje tatt på alvor og respektert via ferdighetstreningen faktiske ferdigheter vil jo naturligvis også kunne resultere i mindre rusmiddelbruk. Men dette blir spekulasjoner og det finnes ganske sikkert ingen enkel forklaring, mange forhold er nok påvirket.