The Midwestern Prevention Program (MPP) (se Pentz, Dweyer et al., 1989; Pentz, 1995) er et omfattende 5-årig program som skal forebygge rusmiddelmisbruk blant barn og ungdom. Det inkluderer alle barn og unge i en geografisk region, uten å legge vekt på spesielle risikogrupper. Programmet når alle innbyggerne i regionen ved at det omfatter både:
1) skoleprogram,
2) massemediatiltak,
3) foreldreprogram,
4) lokale organisasjonstiltak ("community organization") og
5) helsepolitisk innflytelse. Programmet ble implementert i Kansas City og Indianapolis på slutten av 80-tallet.
- Den skolebaserte komponenten innen MPP kalles Project STAR. Den fokuserer på sosial påvirkning, og elevene lærer å forstå slik påvirkning innenfor rammene av den ordinære klasseromsundervisningen. Spesialtrente lærere integrerer opplæringen over en 2-års periode som startet i "junior high". Ungdomsskoleperioden er mest aktuelt i Norge.
- Massemediatiltak (annonsering) blir brukt til å få i gang, forsterke og som hjelp til å opprettholde prosjektet.
- I foreldre programmet jobber foreldrene med barna sine på prosjekt STAR-hjemmelekser. Foreldrene lærer om ungdoms rusmiddelbruk, og de blir instruert i hvordan de kan snakke forebyggende i hjemmet innad i familien. Foreldrene involveres i lokalsamfunnsaktiviteter ("community action"), de lærer spesielt hvordan de kan jobbe med skoleansvarlige (rektor) for å påvirke skolepolitikken.
- Den lokale organisasjonskomponenten omfatter den nødvendige formelle organisasjonen som holder oversikten over prosjekt relaterte aktiviteter. Denne skulle implementere forebyggings- og behandlingstilbud til hele lokalsamfunnet, og planlegge endringer i lokalpolitikken.
- Den helsepolitiske komponenten blir satt i verk under styring av den lokale organisasjonsenheten, der målet er å utvikle og implementere politikk som påvirker lovverket av betydning for tobakk, alkohol og andre rusmidler, i tillegg til andre lokalpolitiske forhold, så som å etablere og overvåke rusfrie områder og tilbud i lokalsamfunnet.
I løpet av første året ble både massemedia og skolebaserte tiltak satt ut i livet. I mediene introduseres skoleprogrammet for lokalsamfunnet. I løpet av andre året introduseres foreldreprogrammet og tredje året settes den lokale organisasjonskomponten ut i livet. Og underveis reflekteres også det lokalpolitiske arbeidet i media. I løpet av fjerde og femte året, så skjedde politiske endringer, som inkluderte rusfrie soner, begrenset røyking på offentlige steder, legitimasjonsplikt for ungdom ved alkoholkjøp og å gjøre salg til mindreårige straffbart.
Studien inkluderte en kontrollgruppe som kun var forsinket i tidspunktet de startet skole og foreldre komponentene, og således forkludret evaluering av effektene av massemedia og de lokalsamfunnsbaserte tiltakene. Men evaluering etter ett års oppfølging viste at elevene som mottok skoleprogrammet (project STAR) hadde signifikant lavere andel som brukte tobakk, alkohol og marihuana, sammenliknet med kontrollgruppen (Pentz, Dwyer et al., 1989). Ved tre-års oppfølging så holdt de positive resultatene seg (for både lav- og høyrisiko unge), men andelen som drakk alkohol var ikke lenger forskjellig fra andelen i kontrollgruppen.
Mens MPP har blitt betraktet som et vellykket program blant mange, så har metodisk kritikk sådd tvil om validiteten av de rapporterte effektene (Paglia og Room, 1999). Særlig kritiseres det at skolene i de to eksperimentelle gruppene ikke ble tilfeldig trukket ut (randomnisert), og at gruppene ikke var like i forhold til sosioøkonomisk og etnisk sammensetning, i tillegg til ulike karakternivå, variabler som er dokumentert å påvirke rusmiddelbruk (Klitzner, Fisher, Moskowitz, Stewart & Gilbert, 1991).
Pentz (1995) viser til at det er funnet positive langtids effekter: Blant elever som begynte programmet i "junior high" og som ble kartlagt igjen i siste året av "high school" (5 år senere) var det betydelig mindre bruk av marihuana (ca. 30 %), sigaretter (ca. 25 %), og alkohol (ca. 20 %) enn blant ungdom fra skoler som ikke tilbød STAR-programmet. Den faktoren som hang sterkest sammen med rusmiddelbruk blant elevene var om de fikk styrket sin oppfattelse av at deres venner mislikte rusmiddelbruk.