Skoleslag/årstrinn; 9. trinn i grunnskolen.
Utgiver; JUVENTE
Materiell; Det er utviklet en egen perm med undervisningsmateriell til bruk for lederne.
Kostnader og tidsbruk; Skolene betaler kr 2500,- for hver elev som deltar i INTRO-kurset.
Målgruppe elever;
Primærmålgruppe: Utvalg av elever på 9. trinn som deltar på egne INTRO-kurs. To fra hver klasse. Sekundærmålgruppe: Alle elever på 9. trinn som deltar i klasseopplegg. Tertiær målgruppe: Ungdom som ikke går i klassen, lærere, foreldre og øvrige aktører i lokalsamfunnet.
Mål
Den overordnede visjonen er å utvikle ungdomsmiljø preget av trygghet slik at rusmidler blir overflødige. Videre er det formulert egne mål knyttet til tre delområder:
- bevisstgjøring/kunnskap om rusgifter
- forventninger og myter om alkohol
- samvær der rusmidler ikke er normen
Arbeidsmåter og aktiviteter
Aktivitetene i Fristil er basert på fire hovedkomponenter.
- Fristil intro er et firedagers intensivkurs for å utdanne de to fra hver klasse som skal gjennomføre det samme opplegget for medelevene i sin klasse.
- Fristil klasse er et klasseopplegg der det diskuteres ulike tema tilknyttet rusgifter. Det brukes her et arbeidshefte for elevene. Tilknyttet dette gjennomføres det også en foreldrekveld. Her får foreldre informasjon om programmet og elevene og foreldrene diskuterer sammen et teaterstykke som blir vist.
- Fristil opplevelse er et helgekurs som tilbys alle Fristil intro-elevene og de som har gjennomført klasseopplegget.
- Fristil aktivitet er et opplegg for grupper som vil arbeide videre med å etablere et rusfritt ungdomsmiljø.
Teoretisk/empirisk grunnlag
I programmet refereres det til generelle teorier om sosial påvirkning og rus, men det henvises lite til spesifikke teoretiske tilnærminger. Et viktig grunnlag for Fristil er peer-education (ung-til-ung-metodikk) med vekt på at den som formidler budskapet, skal opptre som en rollemodell med en viss livsstil. Det legges vekt på at ungdom her vil kunne ha større troverdighet enn voksne, og at budskapet skal presenteres innenfor den erfaringsverden målgruppen har. Påvirkningen av ungdom foregår med bruk av sosial-kognitive strategier, der fokus rettes på sosiale normer, verdier og forventninger til alkoholbruk. Det legges vekt på å formidle motivet for rusbruk.
I programmet henvises det til empiri knyttet til forståelse av alkohol og rusmidler, og til empiri om faktorer som kan virke forebyggende på rusbruk. Det vises i liten grad til empiri om effekter av tiltaket knyttet til rusatferd.
Implementeringsstrategier
Det er lite spesifikke strategier for hvordan Fristil skal forankres på den enkelte skolen, og lærere/skoleledere involveres ikke i arbeidet ut over at det avsettes tid til det. Enkeltelever melder seg frivillig til Fristil intro-kurs over fire dager som ledes av Juvente-medlemmer, som har vært gjennom lederskolering. Disse elevene gjennomfører så opplegg i den klassen de kommer fra.
Evaluering
Fristil er evaluert i flere sammenhenger, blant annet:
- Baklien, B. (1995): Ungdommelig entusiasme møter skolehverdagen.
- Rapport 1. Institutt for Sosiologi. Universitet i Oslo.
- Allred, K. (2004): Fristil – utviklingsprosjekt. Rogalandsforskning
- Moshuus, G. H. (2005): Alkoholforebygging fra ung til ung. Rapport 16/05. NOVA.
Baklien (1995) gjennomførte en kartleggingsundersøkelse med bruk av spørreskjemaer med subjektiv estimering av påvirkning fra programmet. Hun konkluderer med at programmet fungerer relativt godt for de utvalgte elevene som gjennomgår INTRO-kurset. Det er mer usikkert om programmet har en forebyggende virkning på de andre elevene i klassen. Mooshus (2005) bygger sin undersøkelse i stor grad på evalueringsdesignen til Baklien. Konklusjonen er her at FRISTIL lykkes med å rekruttere INTRO-deltakere som får styrket sine kunnskaper til rusrelaterte spørsmål. Det er ikke mulig å si om de øvrige elevene i klassen styrker sin rusrelaterte kunnskap.
Vurdering
Fristil bygger i noen grad på teori som gir støtte til at programmet kan påvirke variabler eller faktorer som viser sammenheng med rusatferd. Det er ikke empiri eller teori som gir støtte til en direkte påvirkning av rusatferd. Programmet kan se ut til å fungere best for de ungdommene som deltar i kursopplæringen i Fristil intro. Det er langt mer usikkert om programmet påvirker ungdom som deltar i de tre andre Fristil-komponentene. Ingen av evalueringene har en design som tilfredsstiller kravene til at effekter på atferd kan dokumenteres.
Anbefaling
Fristil vurderes som et program med god sannsynlighet for resultater for gruppen av elever som er ung-til-ung-formidlere (kategori 2), men det er lav sannsynlighet for resultater blant de øvrige elevene (kategori 1).