Innledning
Formålet med denne boken er å kartlegge1 nordamerikanske og europeiske intervensjoner som har hatt en påvist positiv effekt på ungdommers problematferd og/eller sosiale utvikling2. Vi vil bestrebe oss på å beskrive nyttige programmer som er evaluert i USA og Europa. Disse programmene er hentet fra EU-medlemslandene, nasjoner fra det tidligere Sovjetunionen, land som grenser til Europa, samt fra USA og Canada. Litteraturen om forebyggende forskning domineres av amerikanske programmer, og det finnes mye litteratur som oppsummerer erfaringene fra USA. Denne boken inneholder noe utover dette. Som et viktig supplement har vi nemlig søkt kunnskap om lovende programmer i Europa. Hovedvekten har vært lagt på å identifisere intervensjoner som er gjennomført og/eller evaluert på multinasjonalt plan – altså i flere land. Håpet er at denne innfallsvinkelen og bokens fokus på detaljer vil gi nyttig informasjon til personer som er interesserte i samspillet mellom miljø, kultur og effektive forebyggende programmer rettet mot ungdomsutvikling. Forskningsoversiktens struktur
Boken er delt inn i tre deler:
I. Innledning
II. Forskningsoversikt
III. Ressurshåndbok
I del I – Innledning – presenteres bokens struktur. Kapitlet avsluttes med en analyse av viktige emner, prinsipper og debatter som føres i litteraturen rundt forebyggende arbeid og ungdomsutvikling.
Del II – Forskningsoversikt – består av seks kapitler. Disse inneholder eksempler på virksomme forebyggende programmer som berører familien, skolen og lokalsamfunnet. Intervensjoner kan beskrives på mange forskjellige måter avhengig av hva som er formålet med beskrivelsen (se Relevante oversikter – Catalano mfl., 1999; Durlak, 1997; Flay, 2000; Gullotta & Bloom, 2003; Hawkins, Farrington & Catalano, 1998; Holder, 2000; Schinke, Brounstein & Gardner, 2002; Sherman mfl., 1997; Weissberg & Greenberg, 1998).
Et sentralt formål med oversikten er å gi eksempler på gode forebyggende programmer som involverer både familien, skolen og lokalsamfunnet. I presentasjonen av intervensjonene har vi derfor først og fremst tatt utgangspunkt i intervensjonenes kontekst. Andre tungtveiende faktorer for utformingen av bokens struktur har vært programdeltakernes utviklings- og risikonivåer, hvilken type intervensjonsarbeid som er gjennomført, samt spredningseffekter og spesifikke programeffekter. Kapitlene inneholder også en syntese av beste mulige kunnskap hentet fra forskningslitteraturen, samt en diskusjon rundt de viktigste spørsmålene hva angår forebyggende og helsefremmende arbeid i de respektive miljøene. Eksisterende narrative og metaanalytiske oversikter over litteraturen har vært veiledende i forfatternes arbeid med å utarbeide en syntese av intervensjonsforskningen3.
Ettersom multikontekstuelle intervensjoner ofte gjenspeiler den aktuelle forskningssituasjonen – i dette tilfellet når det gjelder å redusere ungdommers problematferd og fremme positiv utvikling – har vi lagt inn oversikter over disse programmene i kapitlene. Det siste kapitlet i Del II – Forskningsoversikt – inneholder en sammenfatning av intervjuer med programutviklere og iverksettere som har gjennomført multinasjonale intervensjonsforsøk. Temaene som tas opp, omfatter intervensjonsmodeller og implementeringsspørsmål på tvers av nasjonale, kulturelle, etniske, emnemessige og fagrelaterte grenser.
Del III – Ressurshåndbok – består av tre kapitler: Kapittel 8 – Familieprogrammer, Kapittel 9 – Skoleprogrammer og Kapittel 10 – Lokalsamfunnsbaserte programmer. Et utvalg av intervensjonsprogrammene som nevnes i boken, men ikke alle, er også omtalt i disse kapitlene. Sammenfatningene av programmene som presenteres i disse tre kapitlene, gir detaljinnsikt som det vanligvis ikke er mulig å finne i tradisjonelle litteraturoversikter. Sammenfatningene gir også leseren en veiledning i utvikling av intervensjonsprogrammer og -policyer. Boken har selvsagt også en kildeliste. I teksten henvises det gjennomgående til kilder hvor leseren kan finne mer inngående beskrivelser av programmene. Henvisningene kan se slik ut: (se Relevante forskningsoversikter og metaanalyser – Durlak, 1997; Durlak & Wells, 1997; 1998; Franklin, Grant, Corcoran, Miller & Bultman, 1997 …) Vedlagt i boken finner du også en Ordliste med forklaringer av viktige begreper samt en liste over Internettressurser som skal gi leseren mulighet til å utforske og analysere intervensjonslitteratur av nyere dato på egen hånd.