Arbeidet med en kunnskapsoversikt over effektiv rusbehandling av ungdom ble igangsatt i 2010 som et ledd i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets FoU-plan. Unge med alvorlige atferdsvansker og rusproblematikk - det vil si vedvarende misbruk av rusmidler, er en målgruppe som etaten allerede i dag gir, eller har ansvar for å gi, et tilbud til. Bufetat disponerer i 2010 170 rusbehandlingsplasser ved egne og private rusbehandlingsinstitusjoner.
Kunnskapsoppsummeringen tar sikte på å kartlegge, vurdere og sammenstille hva som er tilgjengelig av oppsummert kunnskap om behandlingsresultater på rusfeltet, og inkluderer systematiske oversikter, oversiktsartikler og kunnskapsoppsummeringer. Den har til hensikt å gi en oversikt over rusmodeller for ungdom enten i familie- og nærmiljøbasert behandling eller i institusjonsbehandling.
Familie- og nærmiljøbasert behandling
Internasjonal forskning viser at familiebaserte strategier samlet sett har hatt gode resulateter når det gjelder å engasjere til behandling, fullføre behandlingen og redusere inntak av rusmidler.
Modellene har flere overlappende teoretiske komponenter og mange like strategier og psykososiale tilnærminger. Man kan dele de inn i familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller og individuelle behandlingsmodeller. Familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller fokuserer på ungdommen og ungdommens familie (en eller flere foreldre/verger og helst søsken) og nærmiljø (skole, venner, kommunale systemer). Denne behandlingstilnærmingen tar ofte utgangspunkt i systemisk familieterapi som behandler individet i konteksten av familien og sosiale systemer der rusmisbruk blir utviklet og opprettholdt, og kombinerer ofte mange teknikker inkludert familie og individualterapi, kommunikasjon og ferdighetstrening. Sosiale aspekt, nærmiljø, og kulturelle faktorer er tatt hensyn til i behandlingsplanen. Men familie- og nærmiljøbaserte modeller kan også ha integrert individuelle tilnærminger med enten kognitive, atferdsmessige og/eller motiverende komponenter.
Kunnskapsoversikten presenterer og anbefaler følgende seks modeller for familie- og nærmiljøbaserte modeller;
- Kort strategisk familieterapi (BSFT - Brief strategic family therapy)
- Familiebasert atferdsterapi (FBT - Family behavior therapy)
- En nærmiljøbasert forsterkningsmodell for ungdom (ACRA - Adolescent Community Reinforcement Approach)
- Funksjonell familieterapi (FFT - Functional Family Therapy)
- Multidimensjonal familieterapi (MDFT - Multidimensional Family Therapy)
- Multissystemisk terapi (MST)
Følgende tre individuelle behandlingsmodeller blir presentert og anbefalt;
- Kognitiv atferdsterapi som individuell behandling og som gruppebehandling
- Læringsbasert rusbehandling (CM - Contigency management)
- Motivasjonsstryrkende terapi /Motiverende intervju - også kalt Kort intervensjon
Behandling i institusjoner og kollektiver
I praksis er behandlingsformene innenfor institusjonsbehandling ofte “eklektiske” med elementer av motiverende intervju, kognitiv atferdsterapi mm. inkludert i miljøterapien. Miljøterapi er ofte en planlagt tilretteleggelse av dagliglivet i en institusjon, noe som omfatter avdelingens helhetlige fysiske, sosiale og kulturelle miljø. Flere institusjoner har startet med å integrere behandlingsformer som har vist evidens utenfor institusjon, det vil si familie- og nærmiljøbaserte behandlingsmodeller (for eksempel Multisystemisk terapi, Multidimensjonal familieterapi, Kort strategisk familieterapi). Andre lovende tiltak som kan prøves innenfor institusjonsbehandling er: Nærmiljøbasert forsterkningsmodell (CRA), Læringsbasert rusbehandling (CM) og ”Assertive Continuing Care ”(ACC)
Rapporten gir følgende anbefalinger;
- institusjonsbehandling bør være basert på personell med solid relevant faglig kompetanse, være systematisk, strukturert og tilrettelagt for ungdom med spesifikke behov, og gjerne integrere virksomme elementer, som bygger på intervensjoner fra behandling
- for å forhindre tilbakefall: ettervern for videreutvikling av behandlingsmodeller for ungdom
- rusbehandlingsmodeller for ungdommer med et tidlig misbruk bør utvikle prosedyrer for motivasjon for behandling, før og underveis for å minimere behandlings- ”drop-out” og maksimere behandlingsfullførelse
- integrering av familie og nærmiljø bør bli komponenter i all behandling