Denne boka retter sin oppmerksomhet mot oppsøkende sosialt arbeid med ungdom. Bokens tittel Ute|Inne henspiller på flere dimensjoner ved slikt arbeid. Bakgrunnen for at man startet å arbeide oppsøkende var en erkjennelse av at man ikke nådde målgruppen ute i samfunnet gjennom de tradisjonelle tiltakene inne. Videre handler arbeidets mål i stor grad om å nå ungdommer som av ulike årsaker befinner seg i marginale posisjoner utenfor «det gode felleskap» og å arbeide for at disse ungdommene kommer innenfor. En annen dimensjon kan jo være å dvele ved dette med å få oversikt over hvordan «verden» nå en gang ser ut, kart og terreng, og vårt behov for stadig å følge med ute i terrenget for at kartene vi lager inne på kontorene, skal stemme så godt som mulig overens med dette terrenget. Dimensjonen Ute | Inne kan også sees på som motsetninger. Med hensyn til oppsøkende sosialt arbeid dreier dette seg om hvor stor vekt man skal legge på det å arbeide ute blant ungdommene kontra det å følge opp det oppsøkende arbeidet inne på arbeidsstedet med planlegging og dokumentasjon. Skal lojaliteten til de oppsøkende tjenestene ligge ute hos de målgruppene man forsøker å nå, eller ligger den inne hos den administrasjonen man arbeider på vegne av? Etter vårt syn representerer oppsøkende sosialt arbeid en unik mellomposisjon. Den svenske fagboken «Möten i mellanrummet» (Ander m.fl. 2005) peker på nettopp dette.
I det daglige oppsøkende arbeidet kan vi få assosiasjoner til det å oppnå kontakt og bygge relasjoner med ungdommer – når man får kontakt og er inne hos målgruppen, eller når man blir avvist og er ute uten mulighet til direkte påvirkning. I større grad enn tidligere avgjør skriftliggjøring og dokumentasjon om ulike tjenester blir ansett som viktige og dermed er inne i planverk, budsjetter eller for den saks skyld i den sosialpolitiske debatten. Dersom oppsøkende arbeid ikke oppfyller krav til dokumentasjon, kan feltet bli stående utenfor og nedprioritert når det gjelder både bevilgninger og faglig status.
Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom og utekontaktarbeid representerer en viktig del av innsatsen innenfor det forebyggende arbeidet i Norge, og hovedfokuset ligger i stor grad på tidlig intervensjon. Det er nødvendig med en avgrensing av målgruppa, og i denne sammenheng vil tidlig intervensjon bety å nå ut til ungdom i risikosoner så tidlig som mulig. Askheim (Waal og Middelthon 1992) knytter en klargjøring av utekontaktenes identitet mer til målgruppe enn til arbeidsform. Han legger videre vekt på tilgjengeligheten som et av utekontaktenes fortrinn. Oppsøkende arbeid kan være et svar på kritikken som «terskelteorien» retter mot hjelpeapparatet; man skal forbi registreringsterskelen gjennom å oppsøke et kontor og la seg registrere; de som har ressurser og kompetanse slipper lettere inn i hjelpesystemet – altså finnes det en kompetanseterskel; og sist – men ikke minst – effektivitetsterskelen avgjør om man blir prioritert ut fra rådende effektivitetsnormer hos tjenesteyterne (Dahl Jacobsen m.fl. 1982). Dette stiller store krav til utekontaktenes evne til samarbeid og samordning. Vi håper denne boka vil gi viktige innspill med hensyn til både målgruppe og arbeidsform for det oppsøkende arbeidet framover.
Boka representerer en videreføring av andre bidrag til det oppsøkende arbeidet fra blant andre Lie (1984), Hjort (1988) og Svensson m.fl. (2003). Vår ambisjon har vært å gi det oppsøkende arbeidet overfor ungdom en fagbok som både setter metoden inn i en større ramme, knytter praksis til teori og samtidig beskriver god praksis. Dette er selvsagt ambisiøst når vi samtidig vet at rammene for arbeidet er så forskjellige, avhengig av hvor man arbeider. Virkeligheten fortoner seg annerledes for by- og landkommuner, små og store oppsøkende enheter, og sånn må det være. Likevel vil det være mye som er felles og mange av de utfordringene som tidligere var spesielle for storbyene, er i dag relevante for mindre byer og tettsteder. Verden er på mange måter blitt mindre.
Det er et mål at de som allerede driver oppsøkende sosialt arbeid spesielt og sosialt arbeid med ungdom generelt, skal oppfatte boka som et viktig faglig bidrag. I tillegg håper vi å nå ut til alle som arbeider med ungdom i skolen, ungdomshelsetjenesten, fritidssektoren og politiet. Det er et klart behov for faglitteratur om oppsøkende sosialt arbeid på pensumet på grunnutdanningene i sosial- og helsefag på høyskolenivå. Videreutdanningen i Utekontaktarbeid som Høyskolen i Oslo og Rusmiddeletatens Kompetansesenter i Oslo startet høsten 2004, har også hatt behov for en fagbok som er spesielt skrevet med tanke på oppsøkende arbeid.
Sist, men ikke minst, håper vi å nå ut til planleggere i kommunal forvaltning. Oppsøkende sosialt arbeid overfor ungdom drives i dag i rundt 90 kommuner og bydeler rundt omkring i Norge, men vi ser også at nettopp disse tjenestene er utsatt når det blir snakk om nedskjæringer siden tjenesten ikke er lovpålagt. En større bevissthet om behovet for, nytten av og mulighetene i oppsøkende sosialt arbeid vil forhåpentligvis sikre tjenestens omfang, utbredelse, kontinuitet, varighet og kvalitet. I tillegg håper vi å kunne inspirere til opprettelse av nye utekontakter og oppsøkende tjenester for ungdom, samt til videre utvikling av allerede eksisterende tjenester.
Begrepsbruk;
De forskjellige forfatterne bruker til dels forskjellige begreper, og det er nødvendig med en avklaring av noen av disse.
Oppsøkende sosialt arbeid og utekontaktarbeid
Oppsøkende sosialt arbeid med ungdom og oppsøkende tjenester for ungdom representerer en mer generell beskrivelse av metoden og de ulike variantene av tjenester som finnes innenfor feltet. Utekontaktarbeid og utekontakter/uteseksjoner representerer en nærmere beskrivelse av metode og oppsøkende tjenester for ungdom, som er tett knyttet til NOU 1980: 37, særlig når det gjelder graden av myndighetsutøvelse og synet på hvor selvstendige tjenestene skal være. Oppsøkende sosialt arbeid er i dag preget av større mangfold enn tidligere, samtidig som fokus synes å ligge mer på det som er felles enn det som skiller disse tjenestene.
Innenfor det oppsøkende arbeidet kan én tradisjon sies å være å oppsøke målgruppen (ungdom som antas å tilhøre risikogrupper) og å sette dem i kontakt med allerede eksisterende tjenester, ut fra en tankegang om at målgruppen selv ikke oppsøker tjenestene. Det oppsøkende arbeidet blir bindeleddet mellom grupper som hjelpeapparatet ikke når på tradisjonelt vis og dette hjelpeapparatet, et verktøy for å senke terskelen for å få hjelp. I England kalles dette outreach work. Hovedfokus blir å «skaffe klienter» gjennom å oppsøke målgruppen der den oppholder seg, etablere kontakt og tillit, og å formidle videre til adekvat hjelpetjeneste. Eventuelt kan tjenesten selv flytte ut «på gata» og øke tilgjengenligheten. Den oppsøkende metoden blir et middel for hjelpeapparatet.
En annen tradisjon (som kan knyttes nærmere til den norske utekontakt-tradisjonen) er det som i England kalles «detached youth work». Denne tradisjonen tar utgangspunkt i ungdommene selv som i større grad setter betingelsene for arbeidet. Man begynner bokstavelig talt «der ungdommene er», hva angår både område, verdier, holdninger, tema og ambisjoner. Fokuset ligger på ungdommenes personlige og sosiale utvikling, og arbeidet baserer seg på å finne meningsfull samhandling mellom sosialarbeiderne og ungdommene gjennom en rekke tilnærmingsmåter. Den oppsøkende metoden blir et middel for ungdommene.
18 prolog
Når vi snakker om oppsøkende sosialt arbeid med ungdom og utekontakt-arbeid i denne boka, skiller vi ikke mellom begrepene. Fagfeltet i dag preges av begge tradisjonene, og oppsøkende tjenester for ungdom og utekontakter har ofte elementer av begge to.
Oppsøkere, feltarbeidere, utegåere
Yrkesutøverne innenfor feltet er også omtalt med forskjellige begreper i boka. «Oppsøkende sosialarbeidere», «oppsøkere», «utegåere», «feltarbeidere» og «uteseksjonister» er eksempler på slike, og de gjenspeiler at forskjellige tjenester bruker forskjelllige begreper for å beskrive de ansatte. På samme måte brukes det forskjellige begreper for å beskrive det oppsøkende arbeidet ute. Å «gå oppsøkende», å «gå (ut) på patrulje», å «gå (ut) på utegåing», «feltarbeid» og «oppsøkende arbeid» dreier seg om det samme – det oppsøkende arbeidet ute der ungdom oppholder seg.