UTE | INNE er delt inn i 3 deler. Første del tar for seg det oppsøkende arbeidets historikk og premisser. Vi ser nærmere på ungdomsfasen, ungdomskulturen og det vi kan kalle ungdomsoffentligheten – hvordan ungdom anvender det offentlige rom. Ut fra dette kommer vi inn på oppsøkende arbeid – feltarbeid – og identifiserer en del felles kjennetegn ved metoden og rollen.
Utstøtingsmekanismer og en nærmere avklaring av forebyggingsbegrepet blir behandlet i kapittel 3, og vi forsøker her å peke på en del kjennetegn ved nåtidens og fremtidens marginaliserte. Videre ser vi nærmere på hvor oppsøkende sosialt arbeid bør plassere seg når det gjelder forebygging – hvem er målgruppen? I kapittel 4 ser vi nærmere på mandat, kjerneoppgaver og spørsmålet om taushetsplikten, og vi går også inn på noen grunnleggende holdninger for oppsøkende sosialt arbeid.
I andre del vies metode og ferdigheter oppmerksomhet – og dette er bokens hoveddel. Gjennom 10 kapitler ser vi nærmere på noen konkrete sider ved oppsøkende arbeid, blant annet rollen, tilstedeværelse ute og etablering av kontakt ute. Et eget kapittel vies til en nærmere omtale av krisearbeid. Når er det snakk om en krise og når er det snakk om vanskelige livssituasjoner?
Deretter retter vi fokuset mot oppsøkerne som profesjonelle personligheter og ferdigheter vi knytter til yrkesutøvelsen. Et eget kapittel vies til reflekterende praksis som vi ønsker å framheve i det oppsøkende arbeidet.
Forskjellige metoder og tilnærmingsmåter beskrives i egne kapitler om familiearbeid, ung-til-ung-metodikk og bruk av aktiviteter. I tillegg er et eget, litt større kapittel viet til anti-diskriminerende praksis, som vi ønsker å framheve betydningen av i sosialt arbeid generelt og oppsøkende arbeid spesielt.
Tredje del vies nesten i sin helhet til dokumentasjon og fagutvikling. Dette er områder vi mener at det oppsøkende feltet bør være langt mer opptatt av framover. Å skape en god balanse mellom utegåing – feltarbeid – og hvordan dette dokumenteres, er en utfordring, men kan kanskje i fremtiden også være et suksesskriterium. Eksempler på god praksis fra oppsøkende sosialt arbeid er nettopp at tjenestene har gode interne dokumentasjonsrutiner samtidig som det også produseres ekstern dokumentasjon som bidrar til å påvirke enkeltundommers og gruppers vilkår, og som bidrar til å styrke eller forbedre hjelpeapparatet. I siste kapittel ser vi på tre forskjellige scenarier for oppsøkende arbeid framover, før vi til slutt foretar vi et dykk ned i teorien og ser nærmere på feltarbeidet fra en antropologisk vinkel.
Gjennom hele boka vil det bli brukt eksempler fra små (1–3 ansatte), mellomstore (4–9 ansatte) og store (over 10 ansatte) utekontakter.
Fagfeltets mangfold – bokas avgrensninger
Oppsøkende arbeid i Norge representerer et mangfold som vi nok ikke makter å gjengi i sin helhet i denne boka. Til det er det for mange stemmer, og vi representerer bare et fåtall av dem. Vi håper likevel å ha fått med vesentlige deler av det som binder fagfeltet sammen. Noen vil kanskje savne noe, andre vil kunne mene at vi har tatt med for mye. Slik vil det bli, men vi har altså foretatt en utvelgelse.
De forskjellige tekstene er bygget på erfaringsbasert kunnskap i den forstand at grunnlaget for dem er forfatternes egne erfaringer fra fagfeltet. Unntaket her er Anderssons kapittel, som kan sies å bygge på både erfaring og forskning. Vår oppfatning er at oppsøkende sosialt arbeid i stor grad har vært preget av en muntlig tradisjon, og vi ser et stort behov for skriftliggjøring. Vi håper at UTE | INNE vil være en inspirasjon til andre, både i og utenfor fagfeltet, og at det vil komme flere bidrag i tiden som kommer.