Hei!! Vi har et prosjekt på skolen og lurer på "Hvorfor folk begynner med rusmidler?"

Det finnes en rekke ulike forklaringer på hvorfor ungdom ruser seg, og mange av dem har nok mye for seg. Enkelt sagt er det få som nå tror på at én enkelt eller det som gjerne kalles en ”monokausal” forklaring er tilstrekkelig. Snarere vil ulike teorier og perspektiver måtte kombineres, og noe avhengig av hva slags bruk eller misbruk, vil vekten legges ulike steder. Enkelt sagt vil den tunge og destruktive bruken av heroin tatt inn med sprøyte gjerne ha andre årsaker enn sporadisk og rekreerende bruk av hasj. Skal vi ta det litt grovt, kan vi kanskje antyde følgende forklaringstyper:

·        Genetikk og biologi: Stadig flere vil betone biologiske og genetiske årsaker. Vi er fra naturens side utrustet på ulik måte. Noen er mer sårbare enn andre. Tidligere var det mange som var kritiske til slike synspunkter. I dag vinner de kraftig (noen vil si for kraftig) terreng. Tett forbundet med dette er den sterke forskningen på medikamentassisterte behandlingsformer.

·        Personlighetstrekk: Mange vil mene at vår ulike genetiske sårbarhet uttrykker seg eller medieres gjennom ulike personlighetstrekk. Særlig er personlighetstrekk knyttet til impulsivitet og spenningssøking (”sensation seeking”, ”novelty seeking”) ofte vektlagt. En rekke studier viser at slike trekk er forbundet med først atferdsproblemer og dernest med misbruk av rusmidler.

·        Psykopatologi. Grensen mellom personlighet og personlighetsforstyrrelser er uklar, men ett av de best dokumenterte funnene på dette feltet er knyttet til de såkalte ”dobbeldiagnoser”.  Misbrukere av rusmidler har også ofte andre psykiatriske diagnoser – både innen slike personlighetsfortyrrelser (for eksempel ”borderline”), men også knyttet til andre lidelser som for eksempel schizofreni og depresjon. Mange selvmedisinerer seg med rus, for å unnslippe psykisk smerte.

·        Samfunn, kultur: I tillegg er det en stor gruppe forklaringer som litt grovt sagt kan kalles samfunnsmessige eller kulturforklaringer. Mange vil si at de – alt i alt – er viktigst. De kan finnes på makronivå – som for eksempel knyttet til teorier om økonomi, kjøpekraft og konsum. De kan forsøke å kople mellom mikro og makro – som teorien om den såkalt kollektive drikkekulturen. De kan være knyttet til påvirkning og roller  - som teorien om hvordan smågrupper påvirker hverandre eller om  ”majoritetsmisforståelsen” eller teorier om såkalte stadieforløp og betydningen av debuttidspunktet. Når det gjelder de siste års utvikling av bruken av partydop (for eksempel ecstasy) har antropologisk pregede studier av kultur og identitet fått økende betydning, og vist hvordan slike stoffer kan spille en rolle i stilutvikling og forsøk på å skape seg en identitet i grupper av unge mennesker – hvor nettopp dette jo er svært viktig. Ofte ser vi hvordan slike studier også trekker på tradisjonell antropologisk kunnskap om overgangsriter og symboler, og i slike studier kan også utviklingspsykologisk kunnskap være til stor hjelp.

Konklusjonen blir altså at vi har masse forskjellige typer kunnskap, og at hele denne verktøykassa kan være til nytte. Derfor bør også ulike fagtradisjoner trekkes inn i studiet av ungdom som ruser seg. Samlet vil en kunne belyse alle de kompliserte veiene inn i – men også ut av – bruk og misbruk av rusmidler.

Willy Pedersen