Affektive strategier

Affektive strategier tar utgangspunkt i elevenes følelser og holdninger, deres modenhet og sosiale kompetanse. Tiltakene som baserer seg på affektive strategier tar derfor ofte utgangspunkt i trening av mellommenneskelige ferdigheter, kombinert med informasjon om risiko (Schancke 2005). Tilnærmingen tar utgangspunkt i at ungdom bruker rusmidler på grunn av lavt selvbilde, manglende evne til å ta avgjørelser og manglende evne til problemløsning.

Affektive strategier kan grovt sorteres i to underkategorier (ibid);

• trening i sosiale ferdigheter/problemløsning
• tiltak for å skape følelsesengasjement

Ved å trene i sosiale ferdigheter/problemløsning ønsker man å fremme sosiale ferdigheter og mestringsstrategier. Tanken er at "tørrtrening" skal føre til "riktige" handlinger når reelle valgsituasjoner oppstår. Et av de mest anerkjente tiltakene innen denne genren er Botvins "Life skills training". Dette tiltaket har dokumentert forebyggende effekt, og blir anbefalt av en forsker gruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet >> Les mer 

Tiltak som søker å skape følelsesengasjement kan for eksempel være "triggerfilmer", teater, situasjonsspill, bruk av x-misbruker etc. Målet er at følelsesengasjementet skal skape atferdsendring. Det foreligger imidlertid liten eller ingen dokumentasjon for at slike tiltak alene virker forebyggende eller helsefremmende (Wilhelmsen 1996). Tvert imot er det god grunn til å innta en kritisk holdning til anvendelse av slike virkemidler - spesielt når de iverksettes som enkeltstående tiltak uten oppfølging (Schancke 2005, Hauge 1998, Sørlie 2002).

Samlet sett har den affektive strategien vært kritisert for å være for individorientert og for lite bevisst på sosial og kulturell påvirkning (Henriksen 1999).