Alkoholforventninger

De handler om en persons tro eller forventning om alkoholens effekter på egen atferd og følelsesliv (Leigh, 1989). De dannes tidlig, og forsterkes gjennom erfaring med rus.

Styrken på forsterkningen øker med alderen, noe som kan forstås som at man oppnår mer av de ønskede alkoholeffektene når man har "tilpasset" seg stoffet. Dette øker i sin tur sjansen for at alkoholvaner blir mer etablerte.

Teorien om alkoholforventninger tar utgangspunkt i at forventninger styrer atferd (Goldman, Brown & Christiansen, 1987). Rus er ikke bare biokjemi,- de kroppslige reaksjoner på rusmidler filtreres gjennom et kognitivt "filter", som kan gi rusen en retning, eller en effekt. Hvordan alkoholen virker på en spesiell person, er altså avhengig av personens forventninger til alkoholen.

På grunnlag av det såkalte balanserte placebo-designet har man fått dette grundig dokumentert. Forsøkspersoner har fått servert såkalt alkoholholdige drinker, som i virkeligheten er alkoholfrie, og reagert med økende beruselse: blant annet snakket de som om de var beruset og fikk mindre koordinerte kroppsbevegelser. Men promillenivået var altså null. I den omvendte placebosituasjonen har de fått alkoholholdige drinker, som ble presentert som "blandevann", og faktisk oppført seg helt nøkterne med ca. 0.5 i promille.

Forventninger er altså sterke krefter som helt klart påvirker hvordan vi skal reagere.