Relaterte emner

Evalueringsnivåer

I "Evaluering for amatører" (1986) beskriver Bergljot Baklien syv evalueringsnivåer, som er en litt lengre "huskeliste" enn den du finner under "Evalueringspunkter".

Aktivitet: Her dreier det seg om å spørre hvorvidt et tiltak blir satt ut i livet. At noe er vedtatt betyr ikke nødvendigvis at det blir satt ut i livet. Evaluering av hvorfor noe ikke skjedde, vil legge vekt på beslutningsprosesser og på trekk ved de sosiale strukturene som skulle sette tiltaket ut i livet. Slike evalueringer kan være både nyttige og verdifulle.

Innsats: Her dreier det seg om å fastslå hva som investeres i tiltaket, både økonomiske og ikke minst menneskelige ressurser. Ifølge Baklien er personfaktoren viktigere desto mer ekstraordinært tiltak det dreier seg om. Dersom personfaktoren viser seg å være det avgjørende er det viktig å spørre hva det er som gjør at personfaktoren får så stor betydning. Dette er særlig viktig dersom vi ønsker en evaluering som er generaliserbar, d.v.s. dersom den skal kunne lære oss noe om i hvilken grad metodene og strategiene i det tiltaket vi evaluerer skal kunne brukes av andre i andre sammenhenger. Det er viktig at evalueringen fokuserer på hvorfor og i hvilken grad tiltaket var avhengig av lokale forhold.

Prosess: For å kunne evaluere prosessen må en kunne beskrive hva som gjøres av hvem, for hvem, med hvem, hvordan, når og hvor. Det dreier seg om å dokumentere hva tiltaket gjør med folk.

Produkt: Her refereres det til hva som kommer ut av prosessene i et tiltak, prosjekt el.l. til slutt. Baklien poengterer at forskjellen mellom prosess og produkt er helt sentral, og advarer mot å se seg blind på produktet. En elendig prosess kan gi et glimrende resultat, og omvendt: Et dårlig resultat kan være produktet av en vellykket prosess.

Måloppnåelse: Det sentrale spørsmålet her er om vi får til den forventede endring. Det er med andre ord knyttet til de intenderte konsekvensene. Nådde man målene som var satt opp? For å kunne vurdere om målene er nådd er det en forutsetning at målene er formulert så konkret at spørsmålet lar seg besvare.

Virkning: Her rettes blikket utover mot de ikke-intenderte virkningene, "bivirkningene". Vi spør etter ikke planlagte virkninger av tiltaket vi har satt i gang.

Effektivitet: Her setter det man det man har oppnådd i forhold til investeringene. Det er her vi skal kunne si at riktignok var resultatene magre, men ser vi det i forhold til de enda magrere investeringene var de kanskje ikke så verst likevel, skriver Baklien.