Evidens

Når effekten av tiltak er målt med vitenskapelige metoder, med intervensjonsgruppe og kontrollgruppe og tiltaket har medført en reell endring kan det sies å ha en dokumentert – bevist – effekt - altså evidens. Evidens baserte tiltak er altså tiltak/metoder som er vitenskapelig dokumentert som effektive. Kunnskapsbaserte tiltak tar utgangspunkt i relevant teori og / eller tiltaksforskning eller empiri både med hensyn til hva som påvirker handling hos målgruppen og i hvordan de tilpasses den organisasjon, målgruppe og kontekst de skal virke i. Ut fra dette forventes en sannsynlig effekt. Det finnes ulike synspunkter blant forskere på hvorvidt dette er tilstrekkelig, eller om tiltakene også må undersøkes med vitenskapelige metoder med tanke på dokumentert effekt, - altså evidensbaserte tiltak (Andreassen, Domben 2006 og Ekeland 2007).

En vitenskapelig basert intervensjon skal med andre ord være utprøvd iet standardisert format der betingelsene kan reproduseres og resultatene testes for effekt. Evidens betyr «bevis» og henspeiler på arbeidsmetoder for å sikre etterrettelig og systematisk kunnskap om effekter av tiltak og metoder - kort sagt: kunnskap om hva som virker og ikke virker.

I diskusjonen om evidensbasert forskning opereres det med et metodisk hierarki hvor forskningsgjennomgang av flere uavhengige randomiserte kontrollforsøk rangeres høyest. Listene det opereres med beveger seg ned mot det som kan betegnes som kvalitative studier, men noen utelater alt som ikke er såkalt empirisk forskning. Taylor og White’s (2002) liste gir en representativ presentasjon for de som strekker seg ned mot erfaringsbasert viten (Marthinsen, Tjeflaat 2005):

1. Strong evidence from at least one systematic review of multiple well-designed randomized control trials (RCTs).
2. Strong evidence from at least one properly designed RCT of appropriate size.
3. Evidence from well-designed trials without randomization, single group pre-post, cohort, time series, or matched case-control studies.
4. Evidence from well-designed non-experimental studies from more than one centre or research group.
5. Opinions of respected authorities, based on clinical evidence, descriptive studies or reports of expert committee .

Marthinsen og Tjelflaat (2005) gjør oppmerksom på at flere forskere fremhever randomiserte kontrollerte forsøk som den forksningsmetoden en bør strekke seg etter, mens andre har begrenset tro på metodens rekkevidde, - særlig innenfor fag som sosialt arbeid.

Evidensbasert kunnskap

Evidensbasert kunnskap kan beskrives som jakten på universelle virkningsmekanismer, - eller kontektsfri kunnskap. Tiltaket som iverksettes skal dermed ha samme vrikning uavhengig av kontekst (Ekeland 2007).