Forebyggingsparadokset
Forebyggingsparadokset er knyttet til primærforebygging, og består i at de mest risikoutsatte utgjør en relativt liten gruppe, og at antallet som utvikler problemer er langt større enn antallet i risikogruppen.
Det sentrale i paradokset er at tiltak som tilsynelatende har beskjeden virkning, men er rettet mot mange, kan ha langt større virkning enn tiltak som har stor og målbar virkning på noen få. Det innebærer at tiltak som rettes mot grupper med lav risiko kan være vel så effektive som tiltak som rettes mot grupper med høy risiko. Dette forklares med at målgruppen er stor, og at tiltakene derfor vil få virkning for mange. Hvis man for eksempel klarer å redusere det gjennomsnittlige alkoholforbruket i befolkningen vil det gi seg utslag i at færre utvikler problemer.
(Waal 1992; Helland 1998)