Individuell forebyggingsstrategi
Perspektivet tar utgangspunkt i at uønskede handlinger (rusmiddelmisbruk, mobbing, vold, kriminalitet etc.) kan forklares ut fra biologiske faktorer og ut fra den sosialiseringsprosess det enkelte mennesket har vært igjennom.
I et slikt perspektiv blir det viktig å avdekke biologiske eller sosiale skader vi vet innebærer økt risiko for å utvikle problemer, og å sette inn medisinske, pedagogiske eller sosiale hjelpetiltak. Eksempelvis viser flere undersøkelser at en ganske stor andel av de som utøver vold har en skade eller defekt i hjernen. Forebygging i et slikt perspektiv innebærer å finne fram til risikopersonene og å sette inn hjelpetiltak for å forebygge problemer i ungdoms- og voksenalderen (Carlsson 1999).
Ett annet eksempel kan være å finne fram til og sette inn tiltak for barn som vokser opp i hjem preget av rusmiddelmisbruk, fordi vi vet at en slik oppvekst øker risikoen for selv å utvikle rusproblemer.
Individuelle forebyggingsstrategier kan imidlertid bidra til å gjøre situasjonen værre for de man vil hjelpe ved at de blir satt i en slags "gapestokk", eller stigmatisert.