Lukk
Tips en venn:
Ditt fornavn:

Din e-post adresse:
Ditt etternavn:

Din venns e-post adresse:
Din melding / beskjed / kommentar:

(URL til siden blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Kode: 0541hf
(Skriv inn koden over.)

 

Kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens sentrale plan. Planen består av 3 hoveddeler: En samfunnsdel med handlingsdel, en arealdel og kommunedelplaner på ulike temaområder.

Kommuneplanens samfunnsdel er et nytt verktøy i revidert plandel av plan- og bygnings­loven for kommunens helhetlige planlegging, gjeldende fra 2009. I arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel, skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valgene kommunen tar. 

Samfunnsdelen skal være et handlingsrettet dokument som peker ut prioriterte satsingsområder. Kommuneplanens samfunnsdel skal:

  • beskrive overordnede mål for både kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen;
  • beskrive og avgrense satsingsområdene;
  • vurdere alternative strategier for å nå målene;
  • ta stilling til hvilke strategier kommunen vil legge til grunn for det videre arbeidet;
  • være et politisk og faglig relevant styringsverktøy for å synliggjøre strategiske plangrep;
  • være en tydeliggjøring av de politiske prioriteringene.

Samfunnsdelen skal dessuten gi ”retningslinjer” for arealbruken ”og legges til grunn” for strategivalg i arealbruken. Det utarbeides en handlingsdel til samfunnsdelen - som utdyper hvordan planen skal følges opp de 4 påfølgende år. Handlingsdelen skal revideres årlig med en gjennomgang av hvordan målene i planen skal nås og hvordan strategiene skal gjennomføres. Kommunedelplaner og all sektorplanlegging skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel.

I utvikling og utarbeiding av samfunnsdelen, er det viktig å tilstrebe en kontinuitet og sammenheng fra arbeidet som skjer i forkant gjennom utarbeidelse av planstrategi (endrøftingsarena for utfordringsbildet for kommunen) og planplanprogram (en prioritering av hvilke utredninger og planer kommunen skal ha fokus på) til arealdelen og handlingsdelen. På denne måten kan hele kommuneplanprosessen framstå som en kontinuerlig og til dels forutsigbar prosess for de som har engasjert seg i medvirkningsarbeidet og for faggrupper som representerer ulike sektorinteresser.

Det er få formalkrav til innholdet i og utformingen av kommuneplanens samfunnsdel. Innholdet vil i hovedsak være styrt av lokale forhold og tilpasses den enkelte kommune, mens prosessen, fasene i planarbeidet og opplegg for medvirkning er styrt etter plan- og bygningsloven.

En diskusjon om innholdet i samfunnsdelen kan være:

  • Hva er dagens situasjon og hvilke langsiktige utfordringer har vi i vår kommunene, som organisasjon, og på våre virksomhetsområder? Et godt datagrunnlag, bl.a. dokumentasjonen fra oversikten over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer vil kunne være til god hjelp for drøftingene;
  • Hvilke rammebetingelser står vi overfor? Befolkningsutvikling, næring/jobbmuligheter, bolig, utdannelsesområder mv.);
  • Hvilke nasjonale og regionale føringer må kommunen forholde seg til?
  • Hvilke folkehelseutfordringer står vi overfor?
  • Miljømessige utfordringer?
  • Arealmessige utfordringer?
  • Hva er kommunens visjon, verdigrunnlag og overordnede mål?
  • Hvilke strategier legger kommunen opp til for å nå målene?

Plan og bygningsloven (Pbl) er kommunenes viktigste verktøy i kommuneplanarbeidet og for å få til helhetlig samfunnsplanlegging. Plan- og bygningsloven gir muligheter og setter rammer for planleggingen som skal bidra til langsiktighet, helhet og sammenhenger mellom ulike sektorer.

Se også planstrategi og planprogram.

2019@forebygging.no    Redaktør: Beate Steinkjer