LØFT (Løsningsfokusert tilnærming)

Grunnleggende for modeller innenfor løsningsfokusert tilnærming er at man er opptatt av muligheter og utviklingsmuligheter hos den enkelte person eller den enkelte organisasjon.

Det sentrale i LØFT er at fokus rettes mot de positive erfaringene som allerede finnes i en gitt situasjon, og at man så vurderer mulighetene for å gjøre mer av det samme. I stedet for å spørre om hva som er årsaken til problemene, stiller man heller spørsmål om hvordan man kan finne løsninger.

Det å finne årsakene til problemene vil nødvendigvis ikke være noen hjelp til å finne løsningene. I dette perspektivet må vi samarbeide med ungdomsgruppen eller den enkelte personen vi tror står i fare for å utvikle et rusmiddelproblem. En forutsetning er å tro på at personene selv er i stand til, og ønsker å ta ansvaret for eget liv og vi vil samarbeide om dette. I praksis vil det si å gjøre gruppen eller personen i stand til å ta ansvar og avgjørelser om for eksempel forholdet til rusmidler. For mye av ytre kontroll, det vil si at en annen forsøker å styre en persons liv i bestemte retninger, er med på å hemme den enkelte til selv å ta kontroll. Utgangspunktet er å gi hjelp slik at dem det gjelder blir i stand til å hjelpe seg selv.

Modellen bygger på tre læresetninger:

• det som fungerer skal ikke rettes på
• hvis noe virker, gjør mer av det
• det som ikke virker, gjør det på en annen måte

Den vanligste motforestillingen mot LØFT er at den ikke «går i dybden», altså at man er overfladisk i forhold til grunnlaget for (og det som derfor kan fortsette å gi opphav til) problemer. Det synes opplagt at manglende fokus på de faktorer som målgruppene opplever som problematisk, kan tilsløre at det i mange tilfeller finnes faktorer av stor betydning som målgruppene ikke har kontroll over, og hvor lite vinnes gjennom å «tenke positivt».

Ikke desto mindre er LØFT en type ressursorientert tilnærming, som kan gi viktig inspirasjon til rusmiddelforebygging.