Majoritetsmisforståelse

Seinere har dette prinsippet blitt vektlagt når en skal forklare problemutvikling blant ungdom. Kriminologen Ragnar Hauge har særlig bidratt til å videreutvikle teorien.

Tankegangen er denne: I ungdomsgrupper med løs struktur kan det lett danne seg et falskt inntrykk av de andre. I virkeligheten vet en ikke så mye om dem, og dette gir spillerom for stereotypier. Særlig guttene kan være utsatt: deres kjønnsroller er knyttet til tøffhet og aggresjon. Flere studier tyder på at dette ikke minst gjør seg gjeldende hva angår rusmidler. Ungdom overdriver andres bruk av rusmidler, dernest kan det tenkes at de strekker seg etter disse forestillingene. Men det samme antas også å gjelder atferdsproblemer, kriminalitet, sex, men også popularitet og vennskap. En antar at en selv er mer konform og isolert enn andre.

Pedersen (1993c) studerte majoritetsmisforståelsen - med henblikk på utviklingen av så vel røyking som bruk av alkohol og hasj. Også jeg fant at ungdom trodde at andre unge hadde mer avvikende normer i forhold til rus og atferdsavvik enn dem selv. Imidlertid så dette ut til å ha liten betydning for utviklingen av deres eget forbruk av rusmidler.

Hvorfor ikke? Vi foreslo følgende tolkning: Det kan for det første tenkes at det ikke foreligger noen sterk majoritetsmisforståelse. Snarere kan vi forestille oss at et prinsipp som vi kaller “asymetriske bånd” virker. Det innebærer at enkelte mennesker oftere dukker opp enn andre i folks tanker når en skal si noe om hvordan “andre ungdommer” eller “dine venner” har det. De personene mange av oss vil tenke på, vil være sosiale og utadvendte mennesker, med mange kontakter. Men dette er kjennetegn som vi også vet er knyttet til høyere rusmiddelforbruk enn hos gjennomsnittet.

Det er altså ikke så merkelig at mange vil tro at “de andre” drikker mer enn en selv, hvis uforholdsmessig mange vil tenke på nettopp disse menneskene. Men likevel har det kanskje ikke så stor betydning for deg å ha slike oppfatninger. Kanskje skyldes det at dybden i vennskapene ikke så stor. De er altså ikke “signifikante andre”, for å bruke en annen term fra sosialpsykologien.

Vår konklusjon ble at majoritetsmisforståelsen kanskje har blitt tillagt litt for stor vekt. Likevel er forskningsfeltet spennende og det fokuserer kjernespørsmål som hvordan vi oppfatter andre, hvorvidt oppfatningene har rot i virkeligheten og også om hva de betyr med hensyn til utviklingen av ens rusvaner.