Narkotikapolitikk
Den første helhetlige formuleringen av en nasjonal narkotikapolitikk ble gjort i Stortingsmeldingen om narkotikaproblemene fra 1975 (St.meld. nr. 66, 1975-76).
Denne formuleringen skjedde i et administrativt apparat og i et politikkfellesskap som har vært preget av stor grad av enighet om målsettinger og mulige virkemidler i politikken.
Mot slutten av 1990-tallet har vi sett tydelige endringer både i måten narkotikaspørsmålet diskuteres på og i den statlige forvaltningen av rusmiddelpolitikken som helhet. Endringene er viktige kilder til forståelse av hva som har vært premissene for valg av forebyggende strategier fra det offentliges side.
Narkotikapolitikken i Norge har vært nært knyttet til offentlig politikk for å sikre folkehelsen. Den viser hvordan en folkehelsestrategi kan bestå av tiltak av kontrollerende, behandlende og opplysende karakter.
Endringsprosessene som nå pågår har betydning for kontrollens status i narkotikapolitikken så vel som på hva som skal være et nasjonalt statlig ansvar i administreringen og utviklingen av en forebyggende politikk.