Problematferd

Lærings- og undervisningshemmende atferd er den vanligste og minst alvorlige formen for problemadferd i den norske skolen. Omfanget av "mentalt fravær" viser en økende tendens med stigende klassetrinn, mens mer forstyrrende klasseromsatferd synes å holde seg relativt stabilt over klassetrinn. Mentalt fravær og uro i klasserommet forekommer like ofte blant jenter som blant gutter.

Utagerende atferd er den andre vanligste formen for problematferd i norske skoler. Omfanget av fysisk utagering er høyest i 1.-4. klasse, og viser deretter en synkende tendens med stigende klassetrinn. Fysisk utagering forekommer svært sjelden i videregående skole. Omfanget av verbal utagering viser en klart stigende tendens fram til 10. klasse, for deretter å synke noe i videregående skole. Utagerende atferd forekommer oftere blant gutter enn blant jenter. Kjønnsforskjellene øker noe med stigende klassetrinn.

Sosial isolasjon i skolen er nesten like vanlig som utagerende atferd. Omfanget øker svakt med stigende klassetrinn. Ca 1/3 av elevene i et utvalg videregående skoler oppgir at de svært ofte eller ofte føler seg ensomme, alene, usikre og/eller deprimerte på skolen. Sosial isolasjon synes å forekomme noe oftere blant jenter enn blant gutter, særlig på høyere klassetrinn. Kjønnsforskjellene mht sosial isolasjon synes mindre tydelig fram til ca 14 års alder.

Antisosial atferd er den klart mest sjeldne, men også den mest alvorlige formen for problematferd i skolen. Omfanget er relativt stabilt og lavt på alle klassetrinn. Antisosial atferd forekommer langt oftere blant gutter enn blant jenter. Kjønnsforskjellene i forekomst av antisosial atferd blant norske elever synes dessuten å bli mer markerte med stigende klassetrinn.

(Kilde: Mari-Anne Sørlie (2000): Alvorlige atferdsproblemer og lovende tiltak i skolen.) Praxis Forlag.