Resiliens

Nordahl et al. (2005:81) definerer risikofaktorer som "en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden". Beskyttende faktorer blir definert som "en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling" (ibid). Nordahl et al. sier at risiko og beskyttelsesfaktorer ikke nødvendigvis er motsatte av hverandre, men at beskyttende faktorer er forhold som samspiller med risikofaktorer og reduserer deres negative innflytelse.

Det betyr at risikofaktorer kan finnes både hos individet selv (individuelle aspekter) og utenfor individet (miljømessige aspekter), - og de kan anta mange ulike former. Risikofaktorer kan for eksempel være; dysfunksjon i familien, mangel på kontroll over eget liv, dårlig selvtillit, en dårlig organisert skolehverdag, eksponering for vold og misbruk i eller utenfor hjemmet (Ferrer-Wreder 2005). Dersom en eller flere av disse risikofaktorene opptrer samtidig har individet økt risiko for å utvikle problemer og i noen tilfeller også tilpasningsproblemer i voksen alder.

Beskyttende faktorer er faktorer som øker sannsynligheten for at risikoungdommer/barn ikke utvikler problematferd eller får tilpasningsproblemer i voksen alder (ibid). Beskyttende faktorer kan fungere som "skjold" mot konsekvensene av å befinne seg i risikosonen. Beskyttelsesfaktorer kan for eksempel være; medfødt robusthet, sosial kompetanse, sterke slektsbånd, prososiale venner, god skolefungering.

Resiliens er ytterligere et viktig begrep som innebærer at individet beholder en normalt eller høyt funksjonsnivå, til tross for at han/hun utsettes for negative forhold. Når man benytter seg av resiliens begrepet henspeiler det på de barn og ungdom som i det store og hele viser godt funksjonsnivå til tross for motgang og høy grad av risikofaktorer. God tilpasning eller andre tegn på positiv utvikling under risikofylte forhold er resiliensbegrepets fremste kjennetegn (Ferrer-Wreder 2005).

Problematferd, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer samvirker ofte med hverandre. Mange forebyggende tiltak blir utviklet nettopp med tanke på å styrke beskyttelsesfaktorene og reduserer risikofaktorene.