Rusgift

Rusgiftbegrepet skiller seg fra rusmiddelbegrepet ved kun å innskrenke seg til de psykoaktive substansene, mens rusmidler blir oppfattet å være et mer omfattende begrep, som betegner både substanser og aktiviteter som er i stand til å skape rus og avhengighet. Eksempelvis er alkohol og narkotika omfattet av rusmiddelbegrepet, men det er også ikke-kjemiske rusmidler, som sex, spilleautomater og risikosport.

Felles for de kjemiske og ikke-kjemiske rusmidlene er at de utløser dopaminprosesser i hjernen og framkaller rus. Gledesrus, seiersrus, sexrus er uttrykk som ofte forekommer i avisoverskriftene, og som viser at også rusbegrepet har en mer utvidet betydning enn den kjemikalieframkalte stemningspåvirkning. Enkelte mener at rus og løftede sinnstemninger er et naturnedlagt behov, og det blir dermed viktig å skille mellom stimuli som kan framkalle en positiv rus, og stimuli som i utgangspunktet innebærer farer for den enkelte og problemer for samfunnet. Dersom man skal ha en positiv holdning til behovet for rus, trenger en et begrep for de psykoaktive substansene man vanligvis forbinder med "rus" i dagligspråket, et begrep som samtidig understreker at dette ikke er ufarlige stoffer, men stoffer som i forholdsvis liten mengde virker skadelig på den levende organisme. Rusgiftbegrepet er svaret på dette.

Rusgiftbegrepet innbefatter ikke alle risikofylte rusmidler, eksempelvis ikke spilleautomater, men kun de psykoaktive substansene.

I engelsk, tysk og fransk språkbruk heter det intoxicants, rauschgifte og toxicomanie, som en akseptert omtale av alkohol og/eller narkotika. I alle disse tre språkene er " gift-nyansen med som en del av en uproblematisk språkbruk. Tilsvarende snakker man i medisinsk norsk om "avgiftning".