Sosial-kognitive strategier

Sosial-kogntive strategier forsøker å påvirke det sosiale miljøet i retning av mindre bruk av rusmidler. Strategien kan sees på som en fellesbetegnelse på en knippe tilnærminger som vektlegger fortolkning og forståelse av atferd som interaksjon mellom faktorer på ulike nivå;

• personfaktorer (personlighet, kognitive forhold)
• situasjonsfaktorer
• atferdsfaktorer (dvs tidligere atferd)
• sosiokulturelle faktorer

Man betrakter med andre ord atferd i en mer helhetlig ramme der familie, venner, skole, lokalsamfunn og kulturelle betingelser spiller inn på hvordan man handler, - og dermed er endring mulig i det også rammebetingelsene omkring individet endrer seg. Hovedmålsettingen i en sosial-kognitiv strategi er å utvikle målgruppens sosiale og kognitive ferdigheter som et tiltak som virker forebyggende på en eller flere typer helserelatert atferd (Natvig 2002, Schancke 2005).

Forskning viser at forventninger til alkoholbruk er en nøkkelfaktor og er avgjørende koplet til alkoholdebut og drikkemønster (ibid). Eksempler på vellykkede tiltak kan være å arbeide med følgende komponenter hos de unge;

• mestringsforventninger - styrke troen på å motstå drikkepress
• resultatforventninger - redusere målgruppens positive forventninger til alkoholbruk
• flertallsmisforståelsen - korrigere/endre forestillingen om rusbruk blant unge

Tilnærmingen forutsetter aktiv deltagelse fra målgruppen.

Det er dokumentert at en sosial-kognitiv tilnærming til forebyggende opplæring har mulighet for å påvirke faktorer som har vist seg å ha stor betydning som prediktorer for rusmiddelbruk blant barn og ung (Schancke 2005). Sosial-kogntive tilnærminger blir anbefalt som strategi for forebyggende og helsefremmende arbeid.