Summativ evaluering
Summativ evaluering er en sluttevaluering av prosjektets innsats, mål og eventuelle effekt; i motsetning til formativ evaluering som kjennetegnes ved at evalueringen foregår samtidig med utviklingen i et prosjekt og for de som er direkte involvert i prosjektet.
Tilnærmingen er oppsummerende og mest opptatt av å vurdere resultatet av tiltaket og hva som førte til resultatet. Metodetilnærmingen er som ofte basert på kvantifiserbare mål. Her vil dem det gjelder i liten grad være med å påvirke gjennomføringen av evalueringen.
En effektmåling som tar for seg tilstanden i en målgruppe før og etter intervensjon, er av eksperimentell karakter og fungerer summativt fordi resultatene vil foreligge en tid etter selve forsøket.
Det er hevdet at det kan være kunstig å sette skille mellom summativ og formativ evaluering ( Baklien 1986). All evaluering har en tendens til å virke formativ, selv når den er ment å være summativ. Evalueringsarbeidet kan påvirke prosjektet underveis til tross for at intensjonene er å være nøytral. Dette må ikke betraktes som etisk forkastelig, men gjerne som det er uttrykt av Cronbach (1981):"Evaluatøren må ikke la sjansen til å være til hjelp gå fra seg; han blir betalt for å forbedre et tiltak, ikke for å referere en fotballkamp" . Det er også hevdet at summativ evaluering kan fungere formativt dersom kunnskapen i ettertid brukes til å justere nye prosjekter eller tiltak av tilsvarende karakter (Ogden 1989).