Top down modell

Top down modellen innebærer at beslutningstagere avgjør hvilke tiltak som skal iverksettes, og de aktørene som skal iverksette tiltaket har liten innflytelse ift denne avgjørelsen. Avgjørelsen om hva som er problemet og hva som skal iverksettes blir tatt på et overordnet nivå av aktører som ikke nødvendigvis direkte skal ta del i tiltaket.

Et eksempel på en top down strategi; De sentrale utdanningsmyndighetene tar initiativ til å få utarbeidet en ny læreplan. På sentralt hold sørger man for å få satt ned nødvendige komiteer, og man gir retningslinjer og tidsfrister for arbeidet deres. Et ferdig utarbeidet læreplandokument, ble tidligere overlevert til skolen og lærerne. Nå forventes også lokale skoleeiere å utarbeide lokale strategidokumenter med skolen, skoleledelsen og lærerne som målgruppe. Lærerne og skoleledelsen blir forventet – kanskje ved hjelp av noen kurs og andre former for opplæring – å tilrettelegge virksomheten i skole og klasserom i samsvar med retningslinjene i det nye læreplandokumentet og lokale strategidokumenter.

Dersom en bottom up strategi ble anvendt ville initiativet til læreplanendring komme fra det lokale nivået (fra skolen og lærerne). Dersom initiativet kommer fra "grasrota", mener mange at eierfølelsen til praksisendringer gjerne blir større

"Top down" strategien medfører på mange måter en lang avstand mellom de som fatter beslutninger og de som tiltaket/planen skal omfatte, og dette er et ankepunkt kritikere bruker ift til denne strategien.

Les mer om Bottom up modellen >>les mer