Skoleslag/årstrinn 

ART brukes både på barne- og ungdomstrinnet. 

Utgiver 

Opprinnelig Arnold Goldstein, Syracuse University, New York. 

I Norge: Diakonhjemmet Høgskole Rogaland, Vågsgt. 40, 4300 SANDNES. 

Materiell 

Manual: Gundersen, K., Finne, J. og Olsen, T.M. (2006) ART en metode for trening av sosial kompetanse, rev. utg. Nærbø, Rogaland Høgskole. Bakgrunn: Goldstein, A.P., Glick, B. og Gibbs, J. (1998) Aggression Replacement Training, A Comprehensive Intervention for Aggressive Youth, Ch. Ill. Research Press Moynahan L., Strømgren, B., Gundersen, K. (2005) Erstatt aggresjonen. Universitetsforlaget. Gundersen, K., Moynahan, L. (2006) Nettverk og sosial kompetanse. Gyldendal Akademisk. 

Kostnader og tidsbruk 

Bruk av ART forutsetter at den som implementerer programmet, har deltatt på ART-trener kurs. Pris på kurs fra Diakonhjemmet Høgskole Rogaland inklusiv manual og kurshefte er 8000 kroner. Kurset løper over åtte dager, fordelt på fire måneder. Kurset forutsetter noe egeninnsats mellom samlingene. 

Det anbefales at hver skole utdanner 5-6 instruktører. I tillegg tilbyr Diakonhjemmet Høgskole Rogaland en 60 studiepoengs videreutdanning i ”trening av kognitive, emosjonelle og sosiale ferdigheter” der ART utgjør hovedkomponenten. 

Gjennomkjøring av ART i skolesituasjonen tar minst 10 uker med tre klassetimer pr. uke. Det er vanlig at gjennomkjøringen tar mellom 12 og 20 uker. Det anbefales to trenere i hver gruppe, og det må settes av en time til planlegging og en time til etterarbeid for hver avholdt time. 

Målgruppe elever 

Målgruppen er i første rekke elever som har utviklet atferdsproblemer, eller som står i fare for å utvikle problemer. 

Mål 

Målet med ART er å øke deltakernes sosiale kompetanse gjennom systematisk opplæring av sosiale ferdigheter, sinnekontroll og evne til moralsk resonnering. Målet er at deltakerne gjennom observasjon og deltakelse i øvelser lærer å utvikle empatisk evne, håndtere eget sinne og ta i bruk hensiktsmessige sosiale ferdigheter som kan erstatte aggresjon og bygge positive nettverk.

Arbeidsmåter og aktiviteter 

ART gjennomføres som et kurs over 30 timer over minst 10 uker, tre timer per uke. Hver uke settes det av en treningsøkt til hvert av temaene sosiale ferdigheter, sinnekontroll, og moralsk resonnering. Treningen foregår i grupper på 4-9 deltakere. 

Øktene følger en stram struktur som inkluderer definisjon av dagens tema, rollespill, evalueringsrunde og hjemmearbeid. For å sikre motivasjonen har øktene også innslag av lek og høy elevaktivitet. Temaene for de tre områdene hentes fra reelle situasjoner i deltakernes hverdag. 

Teoretisk/empirisk grunnlag 

ART bygger bl.a. på sosial læringsteori. Antakelsen er at mennesker lærer gjennom modellæring og sosial forsterkning. Når barn og unge observerer at ønsket atferd fører til positive sosiale forsterkninger, er det økt sannsynlighet for at de selv vil utføre slik ønsket atferd. En viktig forutsetning for at barn selv skal utføre ønsket atferd, er at barnet har nødvendig sosial kompetanse til å utføre handlingen. 

Implementeringsstrategier 

ART baserer seg på at skolen tar ansvar for gjennomføringen av programmet, men at det avtales veiledning i løpet av programmet for å sikre programintegritet. En viktig forutsetning for at dette kan skje, er at de som implementerer programmet, blir utdannet som ART-trenere. Programmets bruk av leksjoner gjør det mulig å integrere programmet i ordinær skolevirksomhet. Ved noen skoler har de gjennomført ART som et kurs for alle på 8. trinn, med oppfriskningsleksjoner på 9. og 10. trinn. 

Evaluering 

ART har tidligere blitt evaluert i både USA og Norge. Evalueringer fra USA har fokusert på ART som kriminalforebyggende tiltak (Barnoski og Aos 2004). En finner her at ART reduserer risikoen for nye straffbare handlinger, og programmet vurderes som kost-nytte-effektivt i denne sammenhengen. 

Fra bruken i norsk skolesammenheng foreligger det en effektstudie (Gundersen og Svartdal 2006), og fremstillingen legger vekt på den. Den norske effektstudien baserte seg på et ikke-tilfeldig utvalg av 65 barn og ungdommer fra skoler og institusjoner i Sør-Norge. Evalueringsstudien hadde en såkalt kvasieksperimentell design, hvor en intervensjonsgruppe og en sammenligningsgruppe blir målt før og etter at intervensjonen har blitt gjennomført. I denne form for design fremkommer eventuelle intervensjonseffekter gjennom at intervensjonsgruppen har en mer gunstig utvikling over tid enn sammenligningsgruppen. Statistisk sikre intervensjonseffekter ble funnet for sosiale ferdigheter (vurdert av foreldrene) og for problematferd (vurdert av foreldrene). Analyser som ble gjort separat for gruppene, viste at intervensjonsgruppen hadde positive endringer på 9 av 10 mål for sosial kompetanse og problematferd. Sammenligningsgruppen hadde statistisk sikre positive endringer på to av de 10 målene for sosial kompetanse og problematferd.

Vurdering og anbefaling 

ART er en systematisk tilnærming til problematferd og bygger på et godt teoretisk fundament. Programmets pedagogiske struktur og ramme gjør det mulig å tilpasse programgjennomføringen til en vanlig skolehverdag. Programmet har en gjennomtenkt implementeringsstrategi med en høy grad av skolering av de som gjennomfører programmet. Dette forutsetter en høy grad av motivasjon hos de lærerne som ønsker å gå inn i programmet. Virkemidlene som programmet tar i bruk, er strukturerte og systematiske. En mulig begrensning ved programmet kan være at det i liten grad fokuserer på skolen som system. Den primære enheten er gruppen som gjennomfører programmet. I forhold til målsetninger om å oppnå vedvarende effekter kan det derfor være nødvendig å supplere med skoleomfattende tiltak. Den foreløpig eneste evalueringen av ART i den norske grunnskolen dokumenterer positive effekter av programmet på kort sikt, men bygger på et forholdsvis begrenset datamateriale. Evalueringen bør følges opp av videre studier på langtidseffekter. 

Anbefaling 

Programmet vurderes å tilhøre kategori 3: Program med dokumenterte resultater. Forskergruppen anbefaler ART til bruk på skolens ungdomstrinn i forhold til grupper som har utviklet eller står i fare for å utvikle problematferd. Brukt i primærforebyggende sammenheng bør programmet suppleres med skoleomfattende tiltak.